Blodtyper kan klassifiseres i et antall genetisk differensierte typer, som tillater studiet av menneskelig genetisk og biologisk variasjon uten de negative aspektene ved kulturell fordom. Bare et århundre siden, var ingen klar over sin blodtype, selv i dag er mange mennesker uvitende om sin egen blodtype. Hver menneskepopulasjon over hele verden deler de samme 27 kjente blodtypesystemene, selv om visse typer er mer forekommende i hver gruppe.
Rundt 21 prosent av alle mennesker deler type A blodallel. Den største forekomsten av type A forekommer i små og urelaterte populasjonsgrupper som Montanas Blackfoot-indianere (30 til 35 prosent), Australias aboriginer (40 til 53 prosent) og samene, som stammer fra Nord-Skandinavia (50 til 90 prosent).
I fortiden ble blodtype O ansett som egnet for donasjon til mottakere med enhver blodtype. Blodtype O-donorer ble kalt «universelle donorer». På grunn av ny forskning og en bedre forståelse av blod og plasma, vet vi i dag at dette ikke er tilfelle. Typen blod du kan motta avhenger av om du får helblod, røde celler, eller plasma.
Bokstavene i en blodtype representerer antgener. Blodtype A har A-antgenet. Noen med blodtype A har en eller to foreldre med type A blod, men en forelder kan ha type O blod. Blodtype A er den nest mest vanlige typen (etter O). Ifølge American Red Cross har 40 prosent av hvite, 26 prosent av afroamerikanere, 31 prosent av hispanoere og 28 prosent av asiatere denne blodtypen.
Termen allel kommer fra det greske ordet «allelos» som betyr «annen». Ordet er forkortelse for allelomorf, som betyr «annen form». Det refererer til ulike varianter av en gen. Vi arver hver et utvalg alleler som gjør oss unike. Den spesifikke kombinasjonen av alleler som bidrar til din form, størrelse, personlighet og andre karakteristika er kjent som genotypen.
Blodtyper er et resultat av ulike antgener på overflaten av de røde blodlegemene. Antgener er kjemikalier som initierer produksjonen av antistoffer. Blodcelle-antgener utvikler seg fra en prekursor kjent som H-stoff. Mens antgener finnes på cellens overflate, finnes antistoffer i blodplasmaet. Forskjellene mellom menneskeblodtyper er et resultat av enten tilstedeværelse eller fravær av spesifikke antgener og antistoffer. Hvilken type og kombinasjon av disse molekylene du har, avhenger av hva du har arvet fra foreldrene dine.