Anemi ved kronisk sykdom (AKS), også kalt inflammatorisk anemi, kennes på lavt hemoglobin og lavt antall røde blodceller som følge av en langvarig medisinsk tilstand som infeksjon, autoimmunsykdom eller kreft. Diagnosen kan være utfordrende da det mangler enkelte, definitive tester, men med et erfarent behandlingsteam kan tilstanden håndteres effektivt.
Det kan være vanskelig å skille AKS fra jernmangelanemi, og de kan fore komme samtidig. Standard blodprøver (ferritin, transferrinsmettning, sCRP, sR) gir ledetråder, men benmargbiopsi kan være nødvendig for endelig bekreftelse. Lavt sR (s-rettikulocyt) og normalt/høyt ferritin med lav transferrinsmettning tyder på AKS.
Den mest effektive behandlingen av AKS er å behandle den kroniske sykdommen som driver anemien. I motsetning til jernmangelanemi svarer AKS dårlig på jerntilskudd alene, da jernet ikke blir mobilisert fra depoter (blokkert av hepcidin).
Ved alvorlig symptomatisk anemi (Hb < 10 g/dL) kan følgende aktuelle:
• Blodtransfusjon – rask effekt, men risiko for jernoverlast, infeksjon, immunreaksjoner.
• Rekombinant EPO (erytropoietin) – stimulerer benmargen. Effektivt, men dyrt, og kan øke risiko for trombose og kardiovaskulære hendelser. Brukes selektivt (f.eks. ved kreftassosiert anemi, nyresvikt).
Beslutningen tas individuelt av hematolog/onkolog.
Adherens til medikamenter, jevnlige blodkontroller og kliniske oppfølginger er avgjørende for å holde den underliggende sykdommen – og dermed anemien – under kontroll.
Kontroller jevnlig: hemoglobin, erythrocyttall, MCV, RDW (red cell distribution width). Kliniske forbedringer: økt energinivå, bedre hudfarge, mindre svimmelhet/pustebesvær, sterkere negler. Dokumenter fremgang for å justere behandling.
Blodsykdommer
Hemoglobin C-sykdom: Symptomer, diagnostikk og forståelse
Lav TIBC (Total jernbindingsevne): Årsaker og tolkning