Hvilke risikoer er det for en mottaker ved blodoverføring?

Blodoverføring er en medisinsk prosedyre der blod eller blodprodukter overføres fra en person (donor) til en annen (mottaker) gjennom en blodåre. Mens blodoverføringer redder liv og forbedrer helsen, medfører de også visse risikoer for mottakeren. Her er noen potensielle risikoer forbundet med blodoverføringer:

1. Transfusjonsrelaterte infeksjoner:

Blodoverføringer kan medføre risiko for overføring av infeksjoner fra giver til mottaker. Disse infeksjonene kan omfatte bakterielle infeksjoner, virusinfeksjoner (som HIV, hepatitt B, hepatitt C) og parasittiske infeksjoner (som malaria). Selv om det utføres strenge tester for å screene donert blod, er det alltid en liten risiko for infeksjon fra en donor som er i de tidlige stadiene av en infeksjon eller bærer på et sjeldent eller nylig fremkommet patogen.

2. Transfusjonsreaksjoner:

- Umiddelbare reaksjoner: Disse kan oppstå innen minutter etter at transfusjonen er startet og inkluderer allergiske reaksjoner, som kan manifestere seg som elveblest, utslett, kløe og hevelse. Alvorlige reaksjoner kan forårsake feber, frysninger, rask hjertefrekvens, kortpustethet og blodtrykksfall, kjent som anafylaksi.

- Forsinkede reaksjoner: Disse kan skje timer til dager etter transfusjonen og inkluderer febrile ikke-hemolytiske reaksjoner (feber uten tegn på blodødeleggelse), transfusjonsrelatert akutt lungeskade (TRALI) og hemolytiske reaksjoner etter transfusjon. TRALI kan føre til alvorlig pustebesvær og væskeansamling i lungene. Hemolytiske reaksjoner oppstår når mottakerens immunsystem angriper de overførte røde blodcellene, noe som fører til deres sammenbrudd og forårsaker komplikasjoner som anemi.

3. Blodgruppeinkompatibilitet:

- ABO-inkompatibilitet: Dette er en alvorlig risiko som oppstår når en mottaker mottar blod fra en inkompatibel ABO-blodgruppe. Mottakerens immunsystem vil angripe giverens røde blodceller, noe som fører til umiddelbare hemolytiske reaksjoner og potensielt forårsake alvorlige komplikasjoner.

- Rh-inkompatibilitet: Når en Rh-negativ mottaker mottar Rh-positivt blod, kan mottakerens immunsystem produsere antistoffer mot Rh-faktoren. Dette kan forårsake forsinkede hemolytiske reaksjoner i påfølgende transfusjoner eller påvirke fremtidige graviditeter hvis mottakeren er en kvinne i fertil alder.

4. Volumoverbelastning:

Transfusjon av for mye blod for raskt kan føre til væskeoverbelastning, og forårsake symptomer som kortpustethet, hjertebank og hevelse. Hjertesviktpasienter er spesielt utsatt.

5. Overbelastning av jern (hemosiderose):

Gjentatte transfusjoner over en lang periode kan føre til overbelastning av jern, spesielt hos personer med visse tilstander (f.eks. talassemi). Overflødig jern kan samle seg i kroppen og føre til leverskader, hjerteproblemer og andre komplikasjoner.

6. Graft-versus-Host Disease (GVHD):

I sjeldne tilfeller kan en transfusjon av stamceller eller andre cellulære komponenter føre til GVHD. Dette skjer når de overførte immuncellene gjenkjenner mottakerens vev som fremmed og angriper dem, noe som fører til ulike organskader.

7. Risiko for transfusjonsoverførte sykdommer:

Det er sjeldne tilfeller av transfusjonsoverførte sykdommer forårsaket av patogener som ikke rutinemessig screenes for, eller når giveren kan være i de tidlige stadiene av infeksjon før de utvikler påvisbare nivåer av patogenet.

Det er viktig å merke seg at disse risikoene generelt er lave, og blodoverføringer er nøye regulert og overvåket for å minimere disse risikoene. Før du mottar en transfusjon, blir mottakerens blod nøye testet og matchet med giverens blod for å forhindre større blodgruppeinkompatibiliteter. Riktig håndtering av blodoverføringer, streng donorscreening og infeksjonskontrolltiltak bidrar til å sikre sikkerheten til prosedyren.