Blodtypene A og B bestemmes av tilstedeværelsen eller fraværet av to antigener, A og B, på overflaten av røde blodlegemer. Personer med blodtype A har bare A-antigener, personer med blodtype B har bare B-antigener, og personer med blodtype AB har både A- og B-antigener.
Når en person med type A-blod og en person med type B-blod får barn, vil barnet arve ett A-allel og ett B-allel, noe som resulterer i type AB-blod. Dette er fordi hver forelder vil bidra med en av sine to alleler til barnet, og barnet vil tilfeldig arve ett allel fra hver forelder.
Derfor, hvis en forelder har type A-blod og den andre forelderen har type B-blod, er det mulig for barnet deres å bli født med type AB-blod.