Thalassemi er en gruppe autosomalt resessive hemoglobinopatier forårsaket av redusert eller fraværende syntese av globinkjeder (α eller β), som fører til ineffektiv erythropoese og hemolyse.
Klassifisering
- Alfa-thalassemi: α-globin-gen (HBA1/HBA2) deplesjoner (1–4 alleler). Stille bærer (1), anlag (2), HbH-sykdom (3), Hb Barts hydrops fetalis (4 — letal).
- Beta-thalassemi: β-globin-gen (HBB) mutasjoner (β⁰ = ingen produksjon, β⁺ = redusert).
- Minor (anlag): heterozygot, asymptomatisk/mild anemi.
- Intermedia: varierende alvorlighet, transfusjons-uavhengig.
- Major (Cooleys anemi): homozygot/sammensatt heterozygot β⁰/β⁺ – alvorlig transfusjonsavhengig anemi fra spådbarndom.
Patofysiologi
- Globinkjede-ubalanse → ekscessive uparrede kjeder presipiterer → membran-skade → ineffektiv erythropoese (marg-apoptose) + hemolyse.
- Ekspansivt marg → beinmisdannelser (frontalt bossing, chipmunk-facies), ekstramedullær hematopoese (splenomegali).
- Jernoverlasting fra transfusjoner + økt absorpsjon → kardiomyopati, cirrose, endokrin svikt.
Diagnostikk
- BK: mikro cytær hypokrom anemi (lavt MCV/MCH utover anemi), høyt erythrocyttall (thalassemi-anlag), målceller, basofilstippel.
- Hemoglobinelektroforese/HPLC: ↑HbA2 (>3,5%) = β-anlag; ↑HbF = β-major/intermedia eller δβ-thalassemi; HbH (β4) = α-thalassemi.
- Genetisk testing: definitivt for α-thalassemi, prenatal/PGT.
Håndtering
- Transfusjonsavhengige: Regelmessig ERC (leukocyteredusert, utvidet fenotype) for å opprettholde Hb 9–10 g/dL; jernkelasjon (deferasiroks, deferipron, deferoksamin) fra ~10–20 transfusjoner / ferritin >1000.
- Ikke-transfusjonsavhengige: Folsyre, overvåk vekst, splenektomi hvis hypersplenisme (post-vaksinering), luspatercept (godkjent for β-thalassemi anemi).
- Kurativ: Allogen HCT (matched søsken best); gen-terapi (betibeglogen autotemcel / Zynteglo) godkjent for β-thalassemi major.
Omfattende pleie ved thalassemi-sentre forbedrer overlevelse til 5.–6. desennium.