Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Blodtype vs. kroppstype: Avmytologisering av myten

Det finnes ingen vitenskapelig korrelasjon mellom ABO-blodtype og kroppstype (somatotype, BMI, fettfordeling).

Blodtype-bestemmelse

  • Genetisk bestemt av ABO-gen (kromosom 9) — alleler A, B, O koder for glykosyltransferaser som modifiserer H-antigen på erythrocytter.
  • Rh-faktor (D-antigen) på kromosom 1.
  • Fastlagt ved konsepsjon; endres ikke.

Kroppstype-bestemmelse

  • Polygen + miljø: hundrevis av lokuser påvirker høyde, vekt, fedme, muskelmasse.
  • Kost, fysisk aktivitet, søvn, stress, mikrobiom, legemidler, sosioøkonomiske faktorer.
  • Endres gjennom livet.

Hvorfor myten vedvarer

  • Populær «Blodtype-kost» (D'Adamo, 1996) — ingen RCT-evidens; systematiske oversikter viser ingen effekt utover kalorierestriksjon.
  • Bekreftelsesbias: folk tilskriver vekstendringer til kost kongruent med blodtype.
  • Kulturelle overbevisninger (Japan, Korea) knytter blodtype til personlighet/trekk — pseudovitenskap.

Klinisk relevans av blodtype

  • Transfusjonskompatibilitet (ABO/Rh matching).
  • Graviditet: Rh-inkompatibilitet → HDFN.
  • Sykdomsassosiasjoner: Type O — lavere VTE-risiko, høyere H. pylori/ulkus-risiko; Type A — høyere magekreft-risiko; ikke-O — høyere KHK-risiko. Moderate effekstørrelser.

Blodtype informerer om transfusjon og visse sykdomsrisikoer; den dikterer ikke kroppsammensetning eller optimal kost.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt