Det finnes ingen vitenskapelig korrelasjon mellom ABO-blodtype og kroppstype (somatotype, BMI, fettfordeling).
Blodtype-bestemmelse
- Genetisk bestemt av ABO-gen (kromosom 9) — alleler A, B, O koder for glykosyltransferaser som modifiserer H-antigen på erythrocytter.
- Rh-faktor (D-antigen) på kromosom 1.
- Fastlagt ved konsepsjon; endres ikke.
Kroppstype-bestemmelse
- Polygen + miljø: hundrevis av lokuser påvirker høyde, vekt, fedme, muskelmasse.
- Kost, fysisk aktivitet, søvn, stress, mikrobiom, legemidler, sosioøkonomiske faktorer.
- Endres gjennom livet.
Hvorfor myten vedvarer
- Populær «Blodtype-kost» (D'Adamo, 1996) — ingen RCT-evidens; systematiske oversikter viser ingen effekt utover kalorierestriksjon.
- Bekreftelsesbias: folk tilskriver vekstendringer til kost kongruent med blodtype.
- Kulturelle overbevisninger (Japan, Korea) knytter blodtype til personlighet/trekk — pseudovitenskap.
Klinisk relevans av blodtype
- Transfusjonskompatibilitet (ABO/Rh matching).
- Graviditet: Rh-inkompatibilitet → HDFN.
- Sykdomsassosiasjoner: Type O — lavere VTE-risiko, høyere H. pylori/ulkus-risiko; Type A — høyere magekreft-risiko; ikke-O — høyere KHK-risiko. Moderate effekstørrelser.
Blodtype informerer om transfusjon og visse sykdomsrisikoer; den dikterer ikke kroppsammensetning eller optimal kost.