Hypoproteinemi (lavt serumn totalt protein, typisk <6 g/dL) reflekterer en ubalanse mellom proteinsyntese, tap, forvanning og katabolisme. Det er et tegn på underliggende patologi som krever systematisk utredning.
Viktige etiologier
1. Redusert syntese
- Leversykdom: Cirrose, hepatitt, leversvikt — albumin faller først (halveringstid ~20 dager).
- Undernæring: Protein-energi-undernæring (kwashiorkor); utilstrekkelige essensielle aminosyrer.
- Malabsorpsjon: Celiaci, Crohns sykdom, kort tarm syndrom, pankreatisk insuffisients.
2. Økt tap
- Renale: Nephrotisk syndrom (albuminuri >3,5 g/dag); glomerulær barrierefeil.
- Gastrointestinale: Protein-tapende enteropati (intestinal lymphangiektasi, IBD, infeksjoner).
- Dermatologiske: Forbrennelse, eksfoliativ dermatitt, pemphigus.
- Pleural/peritoneal: Effusjoner, ascitt (transudativ).
3. Økt katabolisme
- Kritisk sykdom: Sepsis, traume, kirurgi, forbrennelse — kortisol og cytokiner driver nedbryting.
- Kreft: Kakseksi; tumorkonsum.
- Glukokortikoideksess: Cushings syndrom, eksegene steroidar.
4. Hemodilusjon
- Svangerskap (fysiologisk — plasmavolum øker mer enn rødcellemasse).
- IV-væskeoverbelastning.
- Hjertesvikt (renal natriumretensjon).
Kliniske konsekvenser
Ødem (Preget tegn ved hypoalbuminemi)
- Redusert plasmatoonisk trykk → væskeskift til interstitiet.
- Avhengig ødem (bein), periorbitalt ødem, ascitt, anasarka.
- Intravaskulær depleksjon → renal hypoperfusjon → RAAS-aktivering → forverrer ødem.
Andre manifesasjoner
- Uttømmelse, svakhet (muskeltap).
- Forsinket sårheling (kollagensyntese forstyrret).
- Immunologisk dysfunksjon (immunglobulintap, komplementmangel).
- Endret legemiddelbinding (økt fritt brøk av proteinbundne legemidler).
- Hormontransport påvirket (skjoldbrusk, kjønnshormoner, kortisol).
- Koagulopati (faktorsyntese forstyrret ved leversykdom).
Diagnostisk tilnærming
- Serumproteinelektroforese (SPEP): Albumin, α₁, α₂, β, γ fraksjoner.
- Albumin/globulin-forhold: Lavt ved leversykdom (↓ albumin), høyt ved nephrotisk syndrom (↓ albumin, ↑ γ-globulin).
- Urinprøve: Protein kvantifisering (UPC-forhold, 24-timers urin).
- Leverpanel: ASAT, ALAT, ALP, bilirubin, INR, trombocytter.
- Nyre-funksjon: Kreatinin, eGFR.
- Næringsmarkører: Prealbumin (transtyretin, halveringstid 2 dager), retinol-bindende protein, transferrin.
- Inflammasjonsmarkører: CRP, SR (negative akuttfase-reaktanter).
Behandling
- Behandle den underliggende årsaken (cirrose, nephrotisk syndrom, IBD, kreft).
- Næringsstøtte: Enteral/parenteralt protein; 1,2–2,0 g/kg/dag ved kritisk sykdom.
- Albumininfusjon: Indikert for spontan bakteriell peritonitt, storvolum paracentese, hepatorenalt syndrom — IKKE for næringsstøtte.
- Diuretika: For ødem med volumoverbelastning (løype ± thiazid).
- Overvåk: Elektrolytter, nyrefunksjon, volumstatus.
Hypoproteinemi er et tegn, ikke en diagnose. Å identifisere mekanismen (syntese vs. tap vs. forvanning vs. katabolisme) retter måladministrert terapi.