Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hypoproteinemi: Årsaker, konsekvenser og klinisk håndtering

Hypoproteinemi (lavt serumn totalt protein, typisk <6 g/dL) reflekterer en ubalanse mellom proteinsyntese, tap, forvanning og katabolisme. Det er et tegn på underliggende patologi som krever systematisk utredning.

Viktige etiologier

1. Redusert syntese

  • Leversykdom: Cirrose, hepatitt, leversvikt — albumin faller først (halveringstid ~20 dager).
  • Undernæring: Protein-energi-undernæring (kwashiorkor); utilstrekkelige essensielle aminosyrer.
  • Malabsorpsjon: Celiaci, Crohns sykdom, kort tarm syndrom, pankreatisk insuffisients.

2. Økt tap

  • Renale: Nephrotisk syndrom (albuminuri >3,5 g/dag); glomerulær barrierefeil.
  • Gastrointestinale: Protein-tapende enteropati (intestinal lymphangiektasi, IBD, infeksjoner).
  • Dermatologiske: Forbrennelse, eksfoliativ dermatitt, pemphigus.
  • Pleural/peritoneal: Effusjoner, ascitt (transudativ).

3. Økt katabolisme

  • Kritisk sykdom: Sepsis, traume, kirurgi, forbrennelse — kortisol og cytokiner driver nedbryting.
  • Kreft: Kakseksi; tumorkonsum.
  • Glukokortikoideksess: Cushings syndrom, eksegene steroidar.

4. Hemodilusjon

  • Svangerskap (fysiologisk — plasmavolum øker mer enn rødcellemasse).
  • IV-væskeoverbelastning.
  • Hjertesvikt (renal natriumretensjon).

Kliniske konsekvenser

Ødem (Preget tegn ved hypoalbuminemi)

  • Redusert plasmatoonisk trykk → væskeskift til interstitiet.
  • Avhengig ødem (bein), periorbitalt ødem, ascitt, anasarka.
  • Intravaskulær depleksjon → renal hypoperfusjon → RAAS-aktivering → forverrer ødem.

Andre manifesasjoner

  • Uttømmelse, svakhet (muskeltap).
  • Forsinket sårheling (kollagensyntese forstyrret).
  • Immunologisk dysfunksjon (immunglobulintap, komplementmangel).
  • Endret legemiddelbinding (økt fritt brøk av proteinbundne legemidler).
  • Hormontransport påvirket (skjoldbrusk, kjønnshormoner, kortisol).
  • Koagulopati (faktorsyntese forstyrret ved leversykdom).

Diagnostisk tilnærming

  1. Serumproteinelektroforese (SPEP): Albumin, α₁, α₂, β, γ fraksjoner.
  2. Albumin/globulin-forhold: Lavt ved leversykdom (↓ albumin), høyt ved nephrotisk syndrom (↓ albumin, ↑ γ-globulin).
  3. Urinprøve: Protein kvantifisering (UPC-forhold, 24-timers urin).
  4. Leverpanel: ASAT, ALAT, ALP, bilirubin, INR, trombocytter.
  5. Nyre-funksjon: Kreatinin, eGFR.
  6. Næringsmarkører: Prealbumin (transtyretin, halveringstid 2 dager), retinol-bindende protein, transferrin.
  7. Inflammasjonsmarkører: CRP, SR (negative akuttfase-reaktanter).

Behandling

  • Behandle den underliggende årsaken (cirrose, nephrotisk syndrom, IBD, kreft).
  • Næringsstøtte: Enteral/parenteralt protein; 1,2–2,0 g/kg/dag ved kritisk sykdom.
  • Albumininfusjon: Indikert for spontan bakteriell peritonitt, storvolum paracentese, hepatorenalt syndrom — IKKE for næringsstøtte.
  • Diuretika: For ødem med volumoverbelastning (løype ± thiazid).
  • Overvåk: Elektrolytter, nyrefunksjon, volumstatus.

Hypoproteinemi er et tegn, ikke en diagnose. Å identifisere mekanismen (syntese vs. tap vs. forvanning vs. katabolisme) retter måladministrert terapi.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt