Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Kunstig blodersatning vs. allogen blod: Nåværende status

Kunstige oksygenbærere (blodersatninger) er ikke standardbehandling. Allogen human blodtransfusjon forblir den eneste bredt tilgjengelige, regulerte terapien for betydelig anemi/akutt blodtap.

Kategorier av blodersatninger

  • Hemoglobinbaserte oksygenbærere (HBOCer): Cellefritt hemoglobin (storfekjøtt, human, rekombinant) – polymerisert, krysskoblet, inkapslet. Eksempler: Hemopure (HbO₂ Therapeutics – godkjent i SA for akutt anemi), PolyHeme, Hemolink, OxyVita. Ingen FDA-godkjent for generell bruk. Toksisitet: NO-binding → vaskokonstriksjon, hypertoni, MI, insult; oksidativ skade; kort halveringstid (12–24 t).
  • Perfluorokarbon (PFC) emuljoner: Oksygen løser seg i PFC (Oxygent, Fluosol). Ingen hemoglobin. Krever høy FiO₂. Begrenset O₂-kapasitet. Fluosol trukket; Oxygent feilet fase III.
  • Stamcellederiverte erythrocyter: I kliniske studier (RESTORE-studien, UK) – ikke kommersielt ennå.

Nåværende klinisk bruk

  • Jehovas vitner pasienter som nekter blod – medisinsk bruk / klinisk studietilgang.
  • Militær / fjern / katastrofe innstillinger – logistiske fordeler (lagring, typing).
  • Organkonservering (perfusjonsløsninger).

Hvorfor ikke rutine?

  • Sikkerhetssignaler (HBOCer: økt mortalitet/MI i meta-analyser).
  • Kort varighet (timer) vs. lagrede erythrocyter (42 dager).
  • Ingen koagulasjonsfaktorer, trombocyter, immunmodulatorer.
  • Kostnad >> blod.
  • Regulatoriske hindringer (FDA krever mortalitetsfordel eller ikke-underlegenhet + sikkerhet).

Forskning fortsetter: PEGylert Hb, Hb-vesikler, genredigerte universelle erythrocyter. Blodbesparende strategier (PBM – pasient blodstyring) er nåværende standard for å redusere transfusjonsbehov.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt