Koagulativ nekrose er det klassiske mønsteret for celledød forårsaket av isemi (infarkt) i faste organer – hjerte, nyre, milt, lever. Arkitektoniske konturer bevares initialt («spøkelsesceller») på grunn av proteindenaturering og enzyminaktivering.
Vanlige etiologier
- Myokardinfarkt (koronærokklusjon)
- Iskemisk insult (serebral artæriokklusjon)
- Nyrinfarkt (artæriell tromboemboli)
- Alvorlig traume, forbrinning, hyperkoagulable tilstander
Behandling: Ingen reversering – Fokus på frelse og sekveler
1. Gjenopprett perfusjon (Tidskritisk)
- MI: Primær PCI, trombolytika (hvis PCI utilgjengelig), CABG.
- Insult: IV tPA (innen 4,5 t), mekanisk trombektomi (stor kärlokklusjon, opp til 24 t hos utvalgte pasienter).
- Ekstremitetsisemi: Embolektomi, bypass, trombolyse.
2. Støttende pleie
- Hemodynamisk overvåking, væske/elektrolyttbalanse.
- Smertelindring (opioider, nervblokkader).
- Næringsstøtte (enteral foretrukket).
- Komplikasjonsforebygging: DVT-profilakse, stressulkus-profilakse, glykemisk kontroll.
3. Komplikasjonshåndtering
- Arytmier, hjerte svikt, ventrikulært aneurysme (post-MI).
- Serebral ødem, herniasjon (insult).
- Infeksjon superponert på nekrotisk vev.
- Organdysfunksjon/svikt.
4. Rehabilitering
Fysisk, ergoterapi, taleterapi for å maksimalisere funksjonell restitusjon.
Kjerneprinsipp
Dødt vev kan ikke gjenopplives. Terapi har til mål å frelse det iskemiske penumbra (vev i risiko), forhindre utvidelse av infarkt, og håndtere sekveler. Tidlig reperfusjon er det enkelte mest effektive intervensjonen.