Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Hvordan leger bestemmer riktig blodtype for transfusjon: En trinn-for-trinn guide

Pre-transfusjons-testing: Sikre kompatibilitet og sikkerhet

Sikker blodtransfusjon bygger på en stram trinnvis prosess for å forhindre hemolytiske reaksjoner:

  1. ABO/Rh-typing (mottaker): Bestemmer blodgruppe (A, B, AB, O) og Rh(D)-status (+/−).
  2. Antistoff-screening (mottaker): Påviser uventede alloantistoffer (f.eks. anti-K, anti-E, anti-Jka) som kan reagere med giver-antigener.
  3. Korsmatching:
    • Umiddelbar sentrifugering / Elektronisk: For pasienter med negativ antistoff-screening og ingen anamnese; bekrefter kun ABO-kompatibilitet.
    • Antiglobulin (Coombs) korsmatching: Inkuberer mottaker-plasma med giver-røde blodlegemer for å påvise IgG-antistoffer. Kreves hvis antistoff-screening er positiv eller det er anamnese for antistoffer.
  4. Nødutgivelse (ukorsmatchet): O-negativ (universell RBC-giver) eller typespesifikk hvis ABO kjent; brukes kun ved livstruende blødning når forsinkelse er uakseptabel.

Kompatibilitetsregler for røde blodlegemer

  • Mottaker ABO må ikke ha anti-giver-antigen (f.eks. Type O har anti-A og anti-B → kan kun motta O).
  • Rh-negative mottakere bør motta Rh-negativt blod (spesielt kvinner i fruktbar alder). Rh-positive mottakere kan motta begge.
  • Plasma-produkter følger omvendt kompatibilitet (AB = universell plasmagiver).

Ytterligere hensyn

  • Spesielle krav: Bestrålet (forhindrer TA-GVHD), CMV-negativ, leukoredusert, vasket, HbS-negativ (for syklecellsykdom).
  • Pasientanamnese: Tidligere reaksjoner, svangerskaper, transfusjoner.
  • Medisiner: f.eks. daratumumab forstyrrer indirekte antiglobulin-test (krever dittiotreitol-behandling).

Denne strenge prosessen gjør transfusjon ekstremt sikker, med risiko for hemolytisk reaksjon estimert til ~1:100 000–1:1 000 000.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt