Hva skjer i hjernen din når du har anfall?

Anfall er preget av plutselige, overdreven elektriske utladninger i hjernen. Disse unormale hjerneaktivitetene kan forårsake et bredt spekter av symptomer, avhengig av hvilket område av hjernen som er berørt og arten av anfallet. Å forstå hjerneprosessene involvert i anfall kan gi innsikt i deres årsaker, mekanismer og potensielle behandlinger.

Start av anfall:

- Nevroner:Anfall begynner når en gruppe nevroner i hjernen avfyrer for mye og synkront. Normalt kommuniserer nevroner med hverandre gjennom kontrollerte elektriske signaler.

- Epileptiske foci:Hos personer med epilepsi (tendensen til å få tilbakevendende anfall), kan det være spesifikke områder i hjernen kjent som "epileptiske foci" eller "anfallsfoci" hvor unormal elektrisk aktivitet kan oppstå.

Spredning av anfall:

- Lokaliserte anfall:I noen tilfeller forblir den overdrevne elektriske aktiviteten begrenset til et bestemt område av hjernen, noe som forårsaker lokaliserte anfall. Disse omtales ofte som fokale anfall eller partielle anfall.

- Generaliserte anfall:Ved generaliserte anfall sprer de unormale elektriske utladningene seg raskt gjennom hele hjernen, og involverer begge halvkulene. Disse anfallene resulterer i tap av bevissthet og karakteristiske motoriske symptomer.

Typer anfall:

1. Fokale anfall (delvise anfall):

- Enkle fokale anfall:Disse anfallene påvirker et begrenset område av hjernen og svekker ikke bevisstheten. Symptomer kan inkludere ufrivillige bevegelser, sensoriske endringer eller endrede følelser.

- Komplekse fokale anfall:I tillegg til symptomene på enkle fokale anfall, innebærer komplekse fokale anfall også svekkelse av bevisstheten. Enkeltpersoner kan oppleve blanke blikk, forvirring og problemer med å svare under disse anfallene.

2. Generaliserte anfall:

- Fraværsanfall:Disse korte anfallene, også kalt "petit mal"-anfall, forårsaker korte bevissthetsbrudd som kan gå ubemerket hen. De oppstår vanligvis i barndommen.

- Myokloniske anfall:Myokloniske anfall er preget av plutselige muskelrykk eller rykninger.

- Kloniske anfall:Rytmiske, rykkende bevegelser av lemmer eller hele kroppen er kjennetegnet ved kloniske anfall.

- Toniske anfall:Langvarig muskelstivhet eller stivhet forekommer ved toniske anfall.

- Tonisk-kloniske anfall (Grand Mal-anfall):Dette er generaliserte anfall som involverer både toniske og kloniske faser, som ofte resulterer i tap av bevissthet, muskelsammentrekninger og potensielt tap av blærekontroll.

Elektriske endringer:

Under et anfall forstyrrer de unormale elektriske utladningene i hjernen normal hjerneaktivitet. Elektroencefalografi (EEG), et verktøy som registrerer elektrisk aktivitet i hjernen, kan oppdage og karakterisere mønstrene til disse unormale elektriske utladningene, og hjelpe til med diagnostisering og klassifisering av anfall.

Effekter etter anfall:

- Post-iktal fase:Etter et anfall kan individer gå inn i en post-iktal fase, som kan vare fra minutter til timer. Denne fasen er preget av forvirring, desorientering og døsighet.

- Todds lammelse:Midlertidig svakhet eller lammelse på den ene siden av kroppen kan oppstå etter et anfall. Dette er kjent som Todds lammelse og går vanligvis over over tid.

Å forstå hjerneprosessene involvert i anfall er avgjørende for å utvikle effektive behandlingsstrategier. Medisiner, kirurgiske inngrep og andre tilnærminger tar sikte på å kontrollere eller eliminere de unormale elektriske utladningene, og dermed redusere hyppigheten og alvorlighetsgraden av anfall.