1. Økt ledningshastighet :Myelinskjeden fungerer som et isolerende lag rundt aksonet. Det forhindrer lekkasje av ioner og elektriske strømmer over den aksonale membranen. Som et resultat kan aksjonspotensialer reise mye raskere langs myelinerte aksoner sammenlignet med umyelinerte aksoner. Denne økte ledningshastigheten tillater rask og effektiv overføring av signaler mellom nevroner.
2. Salterende ledning :Myelinisering muliggjør en unik modus for handlingspotensialutbredelse kalt saltholdig ledning. I myeliniserte aksoner "hopper" aksjonspotensialet fra en node av Ranvier til den neste, og hopper over de myelinerte segmentene. Denne saltholdige ledningen øker ytterligere hastigheten på overføringen av elektriske signaler, da aksjonspotensialet ikke trenger å bevege seg kontinuerlig langs hele lengden av aksonet.
3. Energisparing :Myelinisering reduserer behovet for kontinuerlig regenerering av aksjonspotensialet langs hele lengden av aksonet. Myelinskjeden fungerer som en kondensator som bidrar til å opprettholde den elektriske potensialforskjellen over membranen. Denne energibesparelsen er avgjørende for nevroner som trenger å overføre signaler over lange avstander eller ved høye frekvenser.
4. Forbedret tidspresisjon :Tilstedeværelsen av myelin forbedrer den tidsmessige presisjonen av synaptisk overføring. Ved å akselerere ledning av aksjonspotensialer, gir myelinisering mulighet for en mer nøyaktig og pålitelig timing av synaptiske innganger. Denne tidspresisjonen er avgjørende for komplekse nevrale funksjoner som sensorisk prosessering, motorisk kontroll og kognitive funksjoner.
5. Toveiskommunikasjon :Myelinskjede påvirker ikke bare overføringen av signaler fra nevronets soma til synapsen (anterograd overføring), men påvirker også forplantningen av signaler tilbake til soma (retrograd overføring). Myelinisering modulerer styrken og dynamikken til synaptiske forbindelser, og former dermed nevrale kretsfunksjoner.
Totalt sett optimaliserer tilstedeværelsen av myelinskjeden rundt visse aksoner effektiviteten og hastigheten til synaptisk overføring. Dette muliggjør rask og presis kommunikasjon i nervesystemet, og muliggjør komplekse kognitive funksjoner og koordinerte responser på stimuli.