Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Kreislfraktur håndtering: Utredning, behandling og rehabilitering

Kreislfrakturer: Fra stabile til ustabile

Kreislfrakturer skyldes høyenergi-traume (fall, bilulykker) eller insuffisens (oporose). Klassifikasjonssystemer (Denis, Isler) veileder behandlingsvalg.

Initial utredning

  • ATLS-protokoll med logrull-forsiktighet.
  • AP bassenge røntgen, CT bassenge med 3D-rekonstruksjon.
  • Nevrologisk undersøkelse: sadelparestes, tarm/blasefunksjon, nedre ekstremiteters styrke og sensibilitet.

Behandling etter stabilitet

  • Stabile (Denis Sone 1, Sone 2 ikke-forskyvet): Beskyttet belastning (gangstativ/krukke) i 6–8 uker; smertelindring; VTE-profylakse.
  • Ustabile (Sone 2 forskyvet, Sone 3, spinopelviss dissosiasjon): Kirurgisk fiksering – perkutane iliosakrale skruer, lumbopelvisk fiksering, eller åpen reduksjon internt fiksering.
  • Insuffisensfrakturer: Beskyttet belastning; teriparatid kan akselerere heling.

Rehabilitering

  1. Progressiv belastning per kirurgprotokoll.
  2. Kernestabilisering, sæteutstyr styrking, gangtrening.
  3. Tarm/blase-retrening hvis nevrogen dysfunksjon er til stede.

Oppfølging

  • Seriell bildeutredning ved 6 uker, 12 uker og 6 måneder.
  • Overvåk for non-union, implantatfeil, sen nevrologisk defisitt.
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt