Helse og Sykdom
1. Økt risiko for aterosklerose: Homocystein antas å bidra til utvikling og progresjon av aterosklerose, oppbygging av fettplakk i arteriene. Det kan skade slimhinnen i arteriene (endotelceller), fremme betennelse og dannelse av plakk.
2. Svekket endotelfunksjon: Homocystein kan forstyrre normal funksjon av endotelet, det tynne laget av celler som langs blodårene. Endotelial dysfunksjon fører til redusert avslapning av blodkar og nedsatt blodstrøm.
3. Trombose og dannelse av blodpropp: Forhøyede homocysteinnivåer er assosiert med økt blodplateaktivering og aggregering, noe som kan føre til dannelse av blodpropper. Dette øker risikoen for arteriell og venøs trombose, inkludert dyp venetrombose (DVT) og lungeemboli (PE).
4. Oksidativt stress: Homocystein kan generere reaktive oksygenarter (ROS), som bidrar til oksidativt stress i kroppen. Oksidativt stress skader celler og vev, inkludert de i hjertet og blodårene.
5. Proliferasjon av vaskulær glatt muskelcelle: Homocystein har vist seg å stimulere overdreven spredning av vaskulære glatte muskelceller, noe som kan bidra til innsnevring av arterier og utvikling av aterosklerose.
6. Svekket kollagensyntese: Homocystein kan forstyrre produksjonen og modningen av kollagen, et viktig protein som gir styrke og elastisitet til bindevev, inkludert blodkarvegger.
7. Økt risiko for uønskede utfall: Hos hjertepasienter har forhøyede homocysteinnivåer vært assosiert med økt risiko for kardiovaskulære hendelser som hjerteinfarkt, hjerneslag og hjertesvikt.
Det er viktig for hjertepasienter å få sjekket homocysteinnivået som en del av rutinemessig behandling. Hvis homocysteinnivået viser seg å være forhøyet, kan livsstilsendringer, kostholdsendringer og medisinske behandlinger anbefales for å senke homocysteinnivåene og redusere pasientens kardiovaskulære risiko.