Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Otosklerose: Patofysiologi bak konduktiv høretap

Otosklerose er en fokal forstyrrelse av ben-ombygging i otisk kapsel, som fører til fiksering av stapes-fotplaten i ovalt vindu. Dette forringer mekanisk lydoverføring fra mellomøret til snailen – konduktivt høretap.

Patofysiologi

  1. Otospongios (aktiv fase) – Osteoklast-mediert resorpsjon av tett enchondralt bein → vaskulære, svampaktige fosser (blårødt på mikroskopi: Schwartzes tegn).
  2. Otosklerose (inaktiv fase) – Osteoblast-deponering av sklerotisk bein → fiksering av stapes anterior crus til ovalt vindu-nisje.
  3. Kan også involvere snailens endost → blandet/sensorineural komponent (kochleær otosklerose).

Kliniske trekk

  • Gradvis bilateral høretap (debut 20–40 år); kvinner > menn; graviditet akselerer.
  • Lavfrekvens konduktivt tap (Carharts kerbe ved 2 kHz på benledning).
  • Normal trommehinne; fraværende stapedius-refleks.
  • Tinnitus (ofte lavtonet); svimmelhet sjelden.

Diagnose

  • Audiometri: Luft-benn-gap ≥10 dB, Carhart-kerbe.
  • Tympanometri: Type As (stythet).
  • CT temporalbein (høyoppløsning): fissula ante fenestram lysning (patognomonisk).

Behandling

  • Høreapparater – Ikke-kirurgisk alternativ.
  • Stapedektomi / Stapedotomi – Erstatter fikset stapes med prosthesis (Teflon/tråd, NiTi, Pt). Sukses >90 % luft-benn-gap lukking.
  • Bisfosfonater / fluorid – Undersøkes for kochleær otosklerose progresjon.
Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt