Pupillen er øyet åpning, styrt av to motstridende muskler: iris-sfinkteren (parasympatisk, kontraherer) og iris-dilatoren (sympatisk, dilaterer). Dette autonome tauetrekk regulerer retinal belysning med presisjon.
Lysrefleksbanen
- Lys → retina → optisk nerv → optisk chiasma → optisk trakt.
- Fibre grenner til pretektale kjerner (midbrain).
- Bilaterale projeksjoner til Edinger-Westphal kjerner (parasympatiske).
- Preganglionære fibrer reiser med CN III → ciliært ganglion → postganglionære korte ciliære nerver → iris-sfinkter → kontraksjon.
Dette gir både direkte (stimulert øye) og konsensuell (motsatt øye) kontraksjon.
Dilatasjonsbanen
Sympatisk: Hypothalamus → hjernestamme → ryggmarg (C8–T2) → superiør cervikalt ganglion → lange ciliære nerver → iris-dilator. Aktivert av mørke, stress, opphisselse, kognitiv innsats.
Klinisk relevans: Pupillen som et nevrologisk vindu
Sentrale undersøkelser
- Størrelse, form, likeverd
- Reaktivitet: direkte, konsensuell
- Akkommodasjon (nærrespons)
Patologiske mønstre
- Afferent defekt (Marcus Gunn pupill): Optisk nerv/retina-skade – nedsatt direkte respons, konsensuell intakt.
- Efferent defekt (CN III pares, Adies toniske pupill): Parasympatisk feil – dilatert, dårlig reaktiv pupill.
- Horners syndrom: Sympatisk tap – miosis, ptose, anhidrose.
- Farmakologisk dilatasjon: Antikolinergika, sympatomimetika – fast dilatasjon.
- Opioider: Prikpupiller (miosis).
Legemidleneffekter på pupiller
- Opioider → miosis
- Stimulanter/kokain → mydriase
- Antikolinergika → mydriase
- Pilokarpin → miosis
Pupillundersøkelse er et vitalt, ikke-invasivt vindu inn i nevrologisk og autonom integritet – raskt, gratis, og dypt informativt.