1. Fem sanser: Mennesker har fem primære sanser:syn, hørsel, lukt, smak og berøring. Hver sans har spesialiserte sensoriske reseptorer som er følsomme for spesifikke typer stimuli.
2. Visjon: Øynene er de primære organene for synet. De inneholder spesialiserte fotoreseptorceller kalt staver og kjegler som konverterer lys til elektriske signaler som sendes til hjernen.
3. Høring: Ørene er de primære hørselsorganene. De inneholder spesialiserte hårceller som vibrerer som svar på lydbølger, som deretter omdannes til elektriske signaler som sendes til hjernen.
4. Lukt: Nesen er det primære organet for lukt. Den inneholder spesialiserte luktreseptorceller som binder seg til luktmolekyler og sender signaler til hjernen.
5. Smak: Tungen er det primære organet for smak. Den inneholder spesialiserte smaksløker som inneholder smaksreseptorceller som kan oppdage ulike kjemiske forbindelser i mat.
6. Trykk på: Huden er det primære organet for berøring. Den inneholder spesialiserte nerveender som kan føle trykk, temperatur, smerte og andre taktile sensasjoner.
7. Sensorisk integrering: Hjernen mottar sensorisk informasjon fra alle fem sansene og integrerer den for å skape en sammenhengende oppfatning av miljøet.
8. Sansetilpasning: Sansesystemet kan tilpasse seg endringer i miljøet over tid. Øynene kan for eksempel tilpasse seg ulike lysnivåer, og nesen kan bli mindre følsom for sterk lukt.
9. Sensorisk deprivasjon: Mangel på sansestimulering kan ha negative effekter på sansesystemets utvikling og funksjon.
10. Sanseforstyrrelser: Ulike sanseforstyrrelser kan påvirke sansesystemets normale funksjon, som fargeblindhet, hørselstap, anosmi (tap av lukt) og ageusia (tap av smak).