Overvekt/fedme (BMI ≥25/30) er den sterkeste modifiserbare risikofaktoren for type 2 diabetes (T2D), men ikke den eneste årsaken. Patofyisiologien involverer flere sammenkoblede baner.
Mekanismer som kobler adipositet til T2D
- Insulinresistens: Visceralt fettvev frigir FFAs, adipokiner (leptin, resistin, TNF-α, IL-6) → svekker insulin-signaling i muskel, lever, fettvev.
- β-celle dysfunksjon: Lipotoksisitet, glukotoksisitet, amyloidavsetting, ER-stress → progressivt insulinsekretsjonsdefekt.
- Ektopisk fett: Lever (NAFLD), pankreas, muskel → lokal insulinresistens.
- Inflammasjon: Fettvevs makrofaginfiltrasjon → kronisk lavgrads inflammasjon.
- Adipokin-dysregulering: Lav adiponektin (insulin-sensitisere); høyt leptin (resistens).
Andre risikofaktorer
- Genetikk (TCF7L2, PPARG, KCNJ11, >400 loci)
- Alder, etnisitet (sør-asiatisk, svart, hispansk høyere risiko ved lavere BMI)
- Fysisk inaktivitet, dårlig kost (UPF, sukkerholdige drikker), søvnmangel
- Graviditetsdiabetes, PCOS, hypertensjon, dyslipidemi
- Medikamenter (glukokortikoider, antipsykotika, statiner moderat)
Risikoreduksjon
- 5–7 % vektreduksjon → 58 % T2D risikoreduksjon (DPP-studien).
- 150 min/uke moderat aktivitet + motstandstrening.
- Mediteransk/DASH-kost; begrens raffinerte karbohydrater, sukkerholdige drikker.
- Screening: ADA anbefaler testing ved 35 år eller tidligere ved risikofaktorer.
Ikke alle fedme-syk utvikler T2D; «metabolsk sunt fedme» eksisterer men er ofte overgående. Fokus på metabolsk helse, ikke bare vekt.