Lav HDL-C (<40 mg/dL menn, <50 mg/dL kvinner) er en uavhengig risikofaktor for nyutviklet type 2 diabetes (T2D), utover sin rolle i aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom (ASKS). Forholdet er bidireksjonelt og mediert av delt patofysiologi.
Nøkkelmekanismer som kobler lav HDL til T2D
- Redusert revers kolesteroltransport: HDL fjerner ekstra kolesterol fra makrofager/perifere vev. Dysfunksjonelt HDL hindrer ikke kolesterolakkumulering i pankreatiske β-celler, påvirker insulinsekreksjon.
- Antiinflammatorisk tap: HDL inhibiterer NF-κB, reduserer TNF-α, IL-6. Lav HDL → kronisk inflammasjon → insulinresistens i lever, muskel, fettvev.
- Antioksidant mangel: HDL-assosiert paraoksonase-1 (PON1) hindrer LDL-oksidasjon. Oksidativ stress skader β-celler og insulin-signaling.
- Endoteldysfunksjon: HDL stimulerer eNOS → NO-produksjon. Lav HDL → redusert NO → redusert kapillær rekruttering → redusert glukosedisposisjon.
- Direkte effekter på glukosemetabolisme: HDL forbedrer insulinavhengig glukoseopptak i adipocytter og myocytter via AMPK/GLUT4.
- Genetisk overlap: Varianter i ABCA1, LCAT, APOA1 assosieres med både lav HDL og T2D.
Klinisk kontekst
- Lav HDL er del av den aterogene dyslipidemi-trieden (høy TG, liten tett LDL, lav HDL) sett ved insulinresistens.
- Det legger til prediktiv verdi til fastende glukose, HbA1c, og BMI for T2D risikostratifisering.
- Å løfte HDL farmakologisk (niasin, CETP-hemmere) har ikke redusert diabetesinnsidens – antyder at HDL er en markør, ikke et direkte terapeutisk mål.
Handlingsmessige trinn
- Livsstil: Aerob trening (↑ HDL-funksjon), vektreduksjon, middelhavskost, røykeslutt, moderat alkohol (hvis passende).
- Behandle hypertriglyceridemi (fibrat, omega-3) som ofte sameksisterer.
- Omfattende kardiometabolsk risikovurdering (ASKS + T2D).