Diabetes mellitus – karakterisert av kronisk hyperglykemi – forstyrrer glukoseutnyttelsen, det primære brenslet for nesten alle celler. De resulterende metaboliske, vaskulære og inflammatoriske forstyrrelsene påvirker nesten hver celletype i kroppen.
Cellespesifikke påvirkninger
- Nevroner (perifer og autonom): Kronisk hyperglykemi → polyol-vei-fluks, AGE-dannelse, PKC-aktivering, oksidativ stress → diabetisk nevropati (døthet, smerte, gastroparese, kardial autonom nevropati)
- Vaskulære endotelceller: Glykering, oksidativ stress, inflammasjon → dysfunksjon, atherosklerose, redusert angiogenese → makrovaskulære (hjerteinfarkt, slaglekkasje, PAD) og mikrovaskulære (retinopati, nefropati, nevropati) komplikasjoner
- Podocyter og mesangialceller (nyre): Hyperfiltrasjon → hypertrofi → fortykning av basalmembran → nodulær sklerose (Kimmelstiel-Wilson) → diabetisk nefropati → ESRD
- Retinaceller (pericyter, endotel, Müller, fotoreceptorer): Mikroaneurysmer, ischemi, nyvaskularisering, ødem → diabetisk retinopati (hovedårsak til blindhet hos arbeidsevne voksne)
- Kardiomyocyter: Metabolisk ufleksibilitet, lipotoksisitet, fibrose → diabetisk kardiomyopati (diastolisk så systolisk dysfunksjon, HFpEF → HFrEF)
- Pankreas β-celler: Type 1: autoimmun destruksjon; Type 2: glukolipotoksisitet, ER-stress, amyloid-deponering → progressiv funksjonell nedgang
- Hepatocyter: Insulinresistens → uhemmet glukoneogenese, DNL → hepatisk steatose (NAFLD/NASH)
- Immunceller: Neutrofil-dysfunksjon (kemotakse, fagocytose), makrofag-polarisering → redusert sårheling, økt infeksjonssannsynlighet
Systemiske drivkrefter
- Avanserte glykasjonsendprodukter (AGEs): Krysslinker kollagen, aktiverer RAGE → inflammasjon, vaskulær stivhet
- Kronisk inflammasjon: Fettvevs-makrofager, cytokiner (TNF-α, IL-6, CRP)
- Oksidativ stress: Mitochondriell ROS-overproduksjon, antioksidant-utarmelse
Ressurser