Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Forstå den avhengighetsføremessige naturen av røyking: Årsaker og konsekvenser

Røyking – hovedårsak til forebyggbar sykdom og død

Røyking har negativ effekt på hver del av kroppen og forårsaker flere livstruende sykdommer. Det er en av hovedårsakene til kreft, hjertekarsykdom, hjerneslag og emfysem. Øker risiko for diabetes, høyt kolesterol, høyt blodtrykk, sår, vaskulær sykdom og tannkjøttssykdom. Røyking får folk til å eldes tidlig, gir rynker, dårlig pust og gule tenner. Likevel klarer bare 1 av 10 røykere å slutte, og de fleste må prøve flere ganger før de lykkes.

Avhengighet

Nikotin i sigaretter er et avhengighetsskapende stoff – like avhengighetsskapende som kokain og heroin. Nikotin beveger seg fra lunger til blodkärler til hjernen sekunder etter innpusting, og gir alle slags gode følelser. Både stimulans og depresivt: øker hjerterytmen så du føler deg våkner, så gjør deg depresjon og trøtt så du vil ha en til for å få energi og gode følelser tilbake.

Vane

Røyking blir en vane. De fleste røykere grepper automatisk etter sigarett etter mat, alkohol, under kjøring og så snart de våkner. Når noen andre tenner, deltar du ofte. Disse situasjoner og steder som barer/restauranter, kalt «utløsere», får deg til å røyke uten å tenke på det.

Arv

Tre separate forskerteam oppdaget en gen som gjør folk mer avhengige av røyking og mindre sannsynlige å slutte. 2008-studien viste at folk med denne genen også har høyere risiko for lungekreft. Hvis du røyker og begge foreldrene gir deg denne genen, er det nesten 1 av 4 sjanse for lungekreft.

Fysiske og mentale effekter ved sluttsforsøk

Når du prøver å slutte, starter fysiske og mentale avhengighetssymptomer: hodepine, magesmerter, halsond, tørt munn, depresjon, energimangel. Du kan føle deg nervøs, irritabel og sulten hele tiden. Du kan hoste mye, bli forstoppet, ha vanskeligheter med å konsentrere, og sove dårlig.

Type tobakk

En rapport i ScienceDaily (2006) viste at røykere av mentolsigaretter var mindre sannsynlige å prøve å slutte enn røykere av ikke-mentol. Forskere målte forholdet mellom eksponering for mentol og sluttsforsøk. Mentolrøykere hadde dobbelt så stor sannsynlighet for recidiv etter sluttsforsøk.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt