Hva betyr administrering av et stoff?

Administrering av et stoff refererer til prosessen der et medikament, medisin eller annet stoff introduseres i kroppen. Dette kan gjøres gjennom ulike ruter, inkludert:

1. Munnlig administrasjon: Stoffet tas gjennom munnen i form av tabletter, kapsler, piller eller væsker. Dette er den vanligste administrasjonsmåten.

2. Intravenøs administrasjon (IV): Stoffet injiseres direkte i en blodåre. Denne ruten gir rask absorpsjon og brukes til medisiner som trenger å virke raskt eller i tilfeller der oral administrering ikke er mulig.

3. Intramuskulær administrasjon (IM): Stoffet injiseres i en muskel. Denne ruten brukes ofte for vaksiner og visse medisiner som krever langsommere absorpsjon enn intravenøs administrering.

4. Subkutan administrasjon (SC): Stoffet injiseres rett under huden. Denne ruten brukes ofte for medisiner som krever vedvarende eller langsom frigjøring, for eksempel insulin.

5. Transdermal administrasjon: Stoffet påføres huden i form av et plaster, krem, gel eller salve. Legemidlet absorberes gjennom huden og kommer inn i blodet.

6. Inhalering: Stoffet tas inn i kroppen gjennom luftveiene ved å puste det inn. Denne ruten brukes ofte til anestesi, astmamedisiner og visse luftveismedisiner.

7. Rektal administrasjon: Stoffet settes inn i endetarmen i form av stikkpiller eller klyster. Denne ruten brukes når oral administrering ikke er mulig eller når legemidlet må absorberes lokalt i endetarmen eller tykktarmen.

8. Aktuell administrasjon: Stoffet påføres direkte på hud, øyne eller slimhinner for lokale effekter. Denne ruten brukes ofte til salver, kremer, geler, lotioner og øyedråper.

Valget av administreringsvei avhenger av faktorer som legemidlets egenskaper, ønsket begynnelse og virkningsvarighet, pasientens preferanser og medisinsk tilstand. Helsepersonell vurderer disse faktorene nøye når de velger den mest hensiktsmessige administreringsveien for å sikre sikker og effektiv levering av stoffet.