Her er hva som skjer når det menneskelige øyet slutter å virke:
1. Svekket syn: Ettersom øyet mister funksjonaliteten, blir evnen til å se klart kompromittert. Enkeltpersoner kan oppleve tåkesyn, redusert skarphet og vanskeligheter med å skille gjenstander. Farger kan virke blekne, og perifert (side) syn kan innsnevres.
2. Lysfølsomhet: Øyet blir mer følsomt for lys, noe som fører til ubehag og blending. Dette kan gjøre det utfordrende å være i sterkt opplyste miljøer eller til og med utendørs på dagtid.
3. Tap av synsskarphet: Synsstyrken, som refererer til skarpheten og klarheten i synet, avtar gradvis. Dette gjør det vanskeligere å lese, gjenkjenne ansikter og utføre detaljerte oppgaver.
4. Nattblindhet: Vanskeligheter med å se under dårlige lysforhold eller natteforhold (nyctalopia) kan oppleves. Dette skjer fordi øyets evne til å tilpasse seg mørket er kompromittert.
5. Skotomas (blinde flekker): Flekker av synstap eller blinde flekker (scotomer) kan utvikle seg i synsfeltet. Disse blinde flekkene kan forstyrre sentralt eller perifert syn, og påvirke daglige aktiviteter som å lese, gå og gjenkjenne gjenstander.
6. Total blindhet: I tilfeller av fullstendig blindhet, mister individer all lysoppfatning og kan ikke se noe. Noen individer med total blindhet kan imidlertid fortsatt beholde evnen til å føle retningen til en lyskilde eller oppleve følelsen av lys (kjent som lyspersepsjon).
7. Tilpasningsmekanismer: Hjernen kan noen ganger tilpasse seg synstap ved å stole mer på de andre sansene, som hørsel og berøring. Denne nevroplastisiteten lar individer utvikle kompenserende mekanismer for å navigere i omgivelsene.
Det er viktig å merke seg at blindhet kan ha en dyp innvirkning på en persons livskvalitet, inkludert deres uavhengighet og evne til å utføre hverdagslige oppgaver. Tidlig oppdagelse, riktig medisinsk behandling og rehabiliteringstjenester kan hjelpe personer med synstap til å tilpasse seg og maksimere sine gjenværende visuelle evner.