Huden er kroppens største organ og et primært immungrensesnitt. Dens forhold til immunsystemet er flerdimensjonalt og dynamisk.
Stratum corneum (ytterste epidermislag) består av dode keratinocyter innleiet i en lipiddematrise – som danner en «tegg-og-mortel»-vegg som blokkerer patogen inngang. Antimikrobielle peptider (defensiner, katelicidiner) og lavt pH (~4,5–5,5) hærmer videre mikrobiell vekst.
Ved barrierebrudd frigjør keratinocytter og immunceller cytokiner (IL-1, TNF-α, IL-17, IL-22) og kemokiner → rekrutterer neutrofiler, monocyter, lymfocyter → eliminerer patogen → vevrepasasjon.
Huddrenerende lymfeknuter og hudassosiert lymfoidt vev (SALT) er naver for antgenpresentasjon og lymfocytaktivering.
Kommentelle bakterier (Staphylococcus epidermidis, Cutibacterium acnes, Corynebacterium) konkurrerer med patogener, utdanner immunceller og produserer antimikrobielle metabolitter. Dysbiose → inflammasjon (f.eks. atopisk dermatitt, psorias).
UV-B skader DNA, utarmer Langerhans-celler, inducerer regulatoriske T-celler og immunundertrykkende cytokiner (IL-10) → lokal og systemisk immunundertrykking → økt infeksjonsrisiko og hudkreft.
Sunn hud = kompetent immunforsvar. Barrierepleie (fukt, beskytt mot UV, unngå irritanter) støtter systemisk immunitet.
Forstyrrelser i immunsystemet
Immunsviktslidelser: Primær vs. sekundær – årsaker, typer og behandling
T-lymfocytar: Kjenner antistoff, produserer dem ikke
Voksen stamcelleterapi for Crohns sykdom: En lovende behandling
Plasmamembranet i immunitet: Barriere, signalingsnav og synapsedannelse
Rødt blodcelle antigen-antikropp interaksjon: Den immunologiske kaskaden