1. Antigenpresentasjon:
- VZV-infiserte celler eller virioner viser virale antigener på overflaten. Disse antigenene kan gjenkjennes og bindes av spesifikke antigenpresenterende celler (APC), slik som dendrittiske celler og makrofager.
2. Aktivering av APC-er:
- Når APC-er fanger og behandler virale antigener, blir de aktivert og modnes. Under denne prosessen uttrykker de høye nivåer av visse overflatemolekyler, for eksempel major histocompatibility complex (MHC) molekyler.
3. Antigengjenkjenning:
- Modne APC-er presenterer de behandlede virale antigenene på MHC-molekylene deres. Disse MHC-antigenkompleksene gjenkjennes deretter av spesifikke T-celler, spesielt cytotoksiske T-celler (også kjent som killer-T-celler) og hjelper-T-celler.
4. Aktivering av T-celler:
- Cytotoksiske T-celler gjenkjenner og binder seg til MHC klasse I-molekyler som presenterer virale antigener. Hjelpe-T-celler, derimot, gjenkjenner og binder seg til MHC klasse II-molekyler som presenterer virale antigener.
– Denne interaksjonen mellom T-celler og APC-er fører til aktivering og spredning av T-celler, spesielt virusspesifikke cytotoksiske T-celler.
5. Antistoffproduksjon:
– Hjelpe-T-celler spiller en avgjørende rolle for å aktivere B-celler, som er ansvarlige for å produsere antistoffer. Hjelpe-T-celler frigjør cytokiner som stimulerer B-celler til å proliferere, differensiere til plasmaceller og produsere virusspesifikke antistoffer.
6. Nøytralisering av virus:
- Antistoffer produsert av B-celler gjenkjenner og binder seg til spesifikke antigener på overflaten av VZV-partikler. Denne bindingen forhindrer viruset i å infisere nye celler, og effektivt nøytraliserer viruset.
7. Cellemediert drap:
- Cytotoksiske T-celler gjenkjenner og binder seg til infiserte celler som presenterer virale antigener på MHC klasse I-molekyler. Når de er bundet, frigjør cytotoksiske T-celler cytotoksiske molekyler, som perforin og granzymer, som fører til ødeleggelse av infiserte celler.
8. Minnecelleformasjon:
- Under immunresponsen mot vannkopper genereres minne B-celler og minne-T-celler. Disse minnecellene gir langsiktig immunitet mot viruset. Ved re-eksponering for VZV, kan minneceller raskt montere en robust immunrespons, forhindre eller redusere alvorlighetsgraden av en påfølgende infeksjon.
Oppsummert spiller antigener en viktig rolle i immunresponsen mot vannkopper ved å muliggjøre gjenkjennelse og målretting av infiserte celler og viruspartikler, noe som fører til produksjon av antistoffer, aktivering av T-celler og utvikling av immunologisk hukommelse.
Forstyrrelser i immunsystemet
Hvorfor skulle du ikke ha immunitet mot vannkopper når du ble barn?