1. Genetisk predisposisjon:Visse gener kan disponere individer for autoimmune lidelser. Disse genene er ofte assosiert med regulering av immunsystemet og immunresponser.
2. Miljøutløsere:Miljøfaktorer, som virus- eller bakterieinfeksjoner, giftstoffer, kjemikalier, visse matvarer eller stress, kan utløse en unormal immunrespons, som fører til utvikling av autoimmune sykdommer.
3. Molecular Mimicry:Noen smittestoffer eller miljømessige stoffer kan ligne kroppens eget vev, noe som fører til produksjon av antistoffer eller immunceller som feilaktig retter seg mot kroppens vev, og forårsaker autoimmune reaksjoner.
4. Dysregulert immunrespons:Immunsystemets normale funksjon blir forstyrret, noe som resulterer i tap av selvtoleranse. Selvtoleranse er immunsystemets evne til å skille mellom "selv" (kroppens eget vev) og "ikke-selv" (fremmede inntrengere). Når denne forskjellen svikter, kan immunsystemet feilaktig angripe kroppens eget vev.
5. Hormonelle faktorer:Autoimmune sykdommer er mer utbredt hos kvinner enn hos menn, noe som tyder på en potensiell rolle for hormoner i utviklingen av disse tilstandene. Hormonelle endringer under graviditet, pubertet og overgangsalder kan påvirke immunsystemets funksjon og øke risikoen for visse autoimmune sykdommer.
6. Forandringer i tarmmikrobiota:Forstyrrelser i balansen og sammensetningen av tarmmikrobiota (mikroorganismene i fordøyelseskanalen) har vært knyttet til ulike autoimmune lidelser. Tarmdysbiose kan påvirke immunsystemets regulering og bidra til utvikling av autoimmune reaksjoner.
Det er viktig å merke seg at autoimmune sykdommer har komplekse og mangefasetterte årsaker som involverer en kombinasjon av genetisk følsomhet og miljøfaktorer. De eksakte mekanismene og triggerne som fører til nedbryting av selvtoleranse og utvikling av autoimmune sykdommer er fortsatt gjenstander for pågående forskning.
Forstyrrelser i immunsystemet
Hvorfor Chemo Årsak Leukocytose