Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Kroppens forsvar mot antistoff: Barrierer, innfødt og adaptiv immunitet

Immunsystemet bruker lagdelt forsvar mot antistoff (fremmede stoffer som utløser immunrespons).

1. Fysiske & kjemiske barrierer (innfødt, første linje)

  • Hud (keratinisert, lavt pH, antimikrobielle peptider)
  • Slimhinner (respiratorisk, GI, GU) – slim fanger, cilia renser
  • Sekresjoner: Lysosym (tårer, spytt), magesyke, defensiner, lactoferrin
  • Mikrobiom-konkurranse (koloniseringsmotstand)

2. Innfødte cellullære forsvar (raske, ikke-spesifikke)

  • Fagocyter: Neutrofiler (akutt), makrofager (vevsresidente), dendritiske celler (bro til adaptiv). Sluker, dræper via ROS, enzymer, NETs.
  • NK-celler: Dræper virusinfiserte/tumorceller (manglende selv-MHC).
  • Inflammasjon: Vaskulære endringer, leukocyt-rekruttering, innesluting.
  • Feber: Pyrogener (IL-1, TNF, PGE₂) nullstiller hypothalamus → hemmer patogen replikasjon, forbedrer immunitet.
  • Komplementsystem: Klassisk, lektin, alternativ bane → opsonisering (C3b), kemotakse (C5a), MAC-lyse (C5b-9).
  • Interferoner (Type I α/β): Antiviral tilstand i naboceller; forbedrer MHC-uttrykk, NK-aktivitet.

3. Adaptiv immunitet (spesifikk, minne)

  • Humoral (B-celler): Plasmaceller → antistoffer (neutraliserer, opsoniserer, aktiverer komplement). Minne-B-celler → rask sekundærrespons.
  • Cellemediert (T-celler): CD8+ cytotoksiske (dræper infiserte), CD4+ hjelpe (orkestrerer), Tregs (regulerer). Minne-T-celler persistens.

4. Immunologisk minne

Langlevde minnelymfocyter og beinmargsplasmaceller gir raskere, sterkere, høyere affinitets respons ved re-eksponering. Grunnlag for vaksinasjon.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt