Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Aktiv vs. passiv immunitet: Varighet og mekanismer for beskyttelse

Immunitetsvarighet skiller seg fundamentalt etter mekanisme:

Aktiv immunitet

Verts egen immunrespons mot antigen (infeksjon eller vaksinasjon).

  • Mekanisme: Antigenpresentasjon → T/B-celleaktivering → klonal ekspansjon → effektorceller + minneceller (langlevde TM, BM, plasmaceller i beinmarg).
  • Oppstart: Dager til uker (primær); timer til dager (sekundær).
  • Varighet: År til livslang (minneceller persistens). Booster-doser forsterker.
  • Eksempler: Meslingevaksine (livslang), COVID-19 mRNA (avtagende antistoffer men varige TM/BM), naturlig infeksjon.

Passiv immunitet

Overføring av ferdiglagde antistoffer fra annen kilde.

  • Mekanisme: Ingen vertsimmunaktivering; ingen minnegenerering.
  • Oppstart: Umiddelbar.
  • Varighet: Uker til måneder (IgG halveringstid ~21–28 dager). Avtar eksponensielt.
  • Eksempler: Mødre IgG over plasenta (beskytter spedbarn 3–6 mnd), kolostrum IgA (tarmmukosa), IVIG, monoklonale antistoffer (palivizumab for RSV), antitoksiner (stivkrampe, botulisme).

Sentral skille

Aktiv immunitet = opplæring (immunsystemet lærer). Passiv immunitet = lån (lånt beskyttelse). Begge kan sameksistere (f.eks. spedbarn har mødre IgG + egne vaksineresponser).

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt