Agglutinering er den synlige klumping av røde blodlegemer (erytrocyttar) når deres overflanteantistoffer binder til tilsvarende antistoffer i plasma. Det er grunnlaget for blodtyping, krysskontroll og mange immunohematologiske tester.
Inkompatibel transfusjon → intravaskulær hemolyse (IgM) eller extravaskulær (IgG) → hemoglobinemi, hemoglobinuri, AKS, DIS, sjokk, død. Agglutinering in vitro predikerer in vivo inkompatibilitet.
Erytrocyttar bærer negativ overflatelading (syresyre) → avstøter hverandre (~15–25 nm fra hverandre). Agglutinering krever å overvinne dette: IgM spenner avstanden; IgG trenger potensierere (AHG, LISS, PEG, enzymer) for å redusere zeta-potensialet.
Agglutinering er det synlige sluttpunktet for spesifikk antistoff-antistoff-interaksjon – fundamental for transfusjonssikkerhet.
Forstyrrelser i immunsystemet
Det medfødte immunsvaret: Første linjes forsvar mekanismer og celler
Innfødt immunitet: Kroppens raske første linje forsvar
Polymyalgi reumatika: Alternativer til steroidbehandling
Forstå IgE-nivåer: Allergi, astma og lave nivåer
Aktiv immunitet: Hvordan den fungerer og skiller seg fra passiv immunitet