Komponenter av medfødt immunitet:
1. Fysiske barrierer:
- Hud:Huden fungerer som en fysisk barriere som hindrer patogener i å komme inn i kroppen.
- Slimhinner:Slimhinnene dekker luftveiene, fordøyelseskanalen og urogenitale kanaler og skiller ut slim som fanger og fjerner patogener.
- Spytt, magesyre og tårer:Disse væskene inneholder antimikrobielle stoffer som kan drepe eller hemme veksten av patogener.
2. Kjemiske barrierer:
- Antimikrobielle stoffer:Visse celler, som nøytrofiler og makrofager, produserer reaktive oksygenarter (ROS), nitrogenoksid (NO) og antimikrobielle peptider som direkte kan drepe patogener.
3. Mobile barrierer:
- Fagocytter:Disse cellene, som inkluderer nøytrofiler, makrofager og dendrittiske celler, oppsluker og ødelegger fremmede partikler, inkludert patogener.
- Natural Killer (NK) celler:NK-celler gjenkjenner og dreper virusinfiserte eller unormale celler.
- Cytokiner:Disse små proteinene frigjøres av immunceller og fungerer som kjemiske signaler som koordinerer immunresponsen.
Aktivering av medfødt immunitet:
Medfødt immunitet aktiveres når mønstergjenkjenningsreseptorer (PRR) på immunceller gjenkjenner patogenassosierte molekylære mønstre (PAMPs) på overflaten av patogener. Denne erkjennelsen utløser en rekke signalkaskader som fører til aktivering av immunceller og produksjon av inflammatoriske mediatorer.
Den inflammatoriske responsen er et nøkkeltrekk ved medfødt immunitet. Det involverer frigjøring av cytokiner og andre inflammatoriske mediatorer som forårsaker økt blodstrøm, vaskulær permeabilitet og rekruttering av immunceller til infeksjonsstedet. Denne responsen bidrar til å begrense spredningen av patogener, fremme vevsreparasjon og lette den adaptive immunresponsen.
Oppsummert er medfødt immunitet en viktig del av kroppens forsvar mot infeksjon. Det gir en rask, ikke-spesifikk respons på patogener og bidrar til å begrense spredning av infeksjon og fremme helbredelse.