Antistoffer produseres av immunsystemet som respons på tilstedeværelsen av fremmede stoffer, som bakterier, virus eller giftstoffer. Disse antistoffene binder seg til spesifikke antigener, som er molekyler som er tilstede på overflaten av disse fremmede stoffene.
Antistoffmarkører er antistoffer som er designet for å binde seg til spesifikke proteiner eller molekyler av interesse. De brukes ofte i forskning og diagnostiske applikasjoner, for eksempel:
* Immunhistokjemi: Denne teknikken brukes til å identifisere og lokalisere spesifikke proteiner i celler eller vev.
* Western blotting: Denne teknikken brukes til å skille og identifisere spesifikke proteiner i en prøve.
* ELISA (enzyme-linked immunosorbent assay): Denne teknikken brukes til å kvantifisere mengden av et spesifikt protein i en prøve.
* Flowcytometri: Denne teknikken brukes til å måle ekspresjonen av spesifikke proteiner på celler.
Antistoffmarkører kan være svært spesifikke, og de kan oppdage selv svært små mengder målprotein. Dette gjør dem til et verdifullt verktøy for forskning og diagnostiske formål.