Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Antigener og antistoff-produksjon: Hvordan immunsystemet kjenner igjen trusler

Antigener er enhver stoff immunsystemet kjenner igjen som fremmed (ikke-selv), og som utløser en adaptiv immunrespons. De inkluderer:

  • Patogen-komponenter: bakterielle proteiner, virale kapsid-proteiner, sopp-polysakkarider
  • Toksin (f.eks. tetanus, difteri)
  • Allergener (pollen, dander, matproteiner)
  • Transplantert vev/organ-mismatch (HLA-antigener)
  • Tumor-assosierte antigener

Fra antigen til antistoff

  1. Antigen-presentasjon: Antigen-presenterende celler (dendritiske celler, makrofager, B-celler) prosesserer og viser antigen-peptider på MHC II til CD4⁺ T-hjelpe-celler.
  2. T-celle-aktivering: T-hjelpe-celler kjenner peptid-MHC-komplekset → prolifererer og utskyr cytokiner (IL-4, IL-21, osv.).
  3. B-celle-aktivering: B-celler med matchende overflate-immunoglobulin binder nativt antigen → internaliserer, prosesserer, presenterer til T-hjelpe-celler → mottar co-stimulering (CD40L) og cytokiner.
  4. Differensiering: Aktiverte B-celler blir plasmaceller (antistoff-fabrikker) og minne-B-celler.
  5. Antistoff-sekresjon: Plasmaceller produserer høyaffine, klasse-skjiftede antistoffer (IgG, IgA, IgE) spesifikke for det utløsende antigenet.

Sentrale begreper

  • Epitope: Det spesifikke antigene segmentet som kjennes igjen av et antistoff eller T-celle-reseptor.
  • Immunogenisitet vs. antigenisitet: Immunogener utløser respons; antigener binder bare. Alle immunogener er antigener; ikke alle antigener er immunogene (f.eks. hapten trenger bærer).
  • Spesifisitet: Hvert antistoff binder et unikt epitope.

Denne antigen-drevne klonale seleksjonen er grunnlaget for vaksinasjon, allergi, autoimmunitet og transplantasjons-avstøting.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt