Pluralistisk uvitenhet: Dette skjer når individer feilaktig tror at ingen andre griper inn, noe som fører til en kollektiv passivitet.
Spredning av ansvar: Med flere individer til stede, kan ansvaret for å handle føles spredt, noe som gjør det mindre sannsynlig at en enkelt person vil gripe inn.
Frykt for konsekvenser: Å gripe inn kan medføre potensielle risikoer, som gjengjeldelse fra gjerningsmannen eller negative sosiale konsekvenser for intervenienten.
Sosiale normer :Gjeldende kulturelle og samfunnsmessige normer kan fraråde intervensjon eller prioritere konformitet fremfor individuell handling.
Mangel på ferdigheter: Enkeltpersoner kan mangle kunnskapen eller ferdighetene til å gripe inn på en effektiv måte, for eksempel hvordan man deeskalerer en situasjon eller yter assistanse.
Tilskuerintervensjonsproblemet har betydelige implikasjoner for å forstå og håndtere ulike former for sosial skade, som mobbing, seksuell trakassering og overgrep. Den fremhever behovet for å fremme individuelt ansvar, utvikle intervensjonsstrategier og fremme støttende sosiale miljøer som oppmuntrer og tilrettelegger for handling i møte med skadelig atferd.