1. Fokus på individuelle underskudd: Den medisinske modellen fokuserer på individets svekkelser eller mangler, snarere enn deres styrker og evner. Dette kan føre til et snevert fokus på rehabilitering og behandling, og manglende oppmerksomhet på andre sider ved den enkeltes liv, som for eksempel sosiale og emosjonelle behov.
2. Paternalisme: Den medisinske modellen kan føre til en paternalistisk tilnærming til tjenestelevering, der fagpersoner tar beslutninger for mennesker med nedsatt funksjonsevne uten deres innspill eller samtykke. Dette kan gjøre funksjonshemmede umyndige og hindre dem i å ha kontroll over sine egne liv.
3. Stigma og diskriminering: Den medisinske modellen kan bidra til stigma og diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette er fordi det fremstiller funksjonshemming som noe negativt som må fikses eller kureres. Dette kan føre til at personer med nedsatt funksjonsevne blir ekskludert fra samfunnet og nektet muligheter for utdanning, arbeid og sosial deltakelse.
4. Begrenset tilgang til tjenester: Den medisinske modellen kan begrense tilgangen til tjenester for personer med nedsatt funksjonsevne. Dette er fordi det ofte fører til fokus på dyre, spesialiserte tjenester som ikke er tilgjengelig for alle. Som et resultat av dette står mange mennesker med nedsatt funksjonsevne uten støtten de trenger for å leve selvstendig og delta fullt ut i samfunnet.
5. Mangel på fokus på forebygging: Den medisinske modellen fokuserer på å behandle funksjonshemming når den har oppstått, i stedet for å forhindre at den skjer i utgangspunktet. Dette kan føre til tapte muligheter for tidlig intervensjon og forebygging, noe som kan spare penger og forbedre resultatene for personer med nedsatt funksjonsevne.
6. Fokus på kur: Den medisinske modellen legger vekt på å kurere funksjonshemming, noe som ikke alltid er mulig eller hensiktsmessig. Dette kan føre til urealistiske forventninger og skuffelse for funksjonshemmede og deres familier.
7. Begrenset rolle for funksjonshemmede: Den medisinske modellen ekskluderer ofte personer med nedsatt funksjonsevne fra å ta beslutninger om egen omsorg og tjenester. Dette kan gjøre funksjonshemmede uføre og hindre dem i å delta fullt ut i samfunnet.
8. Mangel på støtte til familier: Den medisinske modellen klarer ofte ikke å gi støtte til familier til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette kan føre til stress og isolasjon for familier, og kan gjøre det vanskelig for dem å ta vare på sine nærmeste.
Alternative modeller for funksjonshemming
Det finnes en rekke alternative funksjonshemningsmodeller som utfordrer den medisinske modellen. Disse modellene inkluderer den sosiale modellen, menneskerettighetsmodellen og den biopsykososiale modellen. Disse modellene ser på funksjonshemming som en sosial konstruksjon, snarere enn et medisinsk problem, og de understreker viktigheten av inkludering, deltakelse og myndiggjøring av funksjonshemmede.
Disse alternative modellene har en rekke implikasjoner for tjenestelevering, inkludert:
1. Fokuser på styrker og evner: Alternative modeller for funksjonshemming fokuserer på styrken og evnene til personer med funksjonshemming, snarere enn deres mangler. Dette kan føre til en mer helhetlig tilnærming til tjenestelevering, som ivaretar individets fysiske, emosjonelle, sosiale og intellektuelle behov.
2. Styrking: Alternative modeller for funksjonshemming understreker viktigheten av å styrke mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette kan gjøres ved å gi informasjon og støtte, og ved å involvere personer med nedsatt funksjonsevne i beslutninger om egen omsorg og tjenester.
3. Inkludering: Alternative modeller for funksjonshemming fremmer inkludering av funksjonshemmede i alle aspekter av samfunnet. Dette inkluderer utdanning, sysselsetting, sosiale aktiviteter og beslutningstaking.
4. Forebygging: Alternative modeller for funksjonshemming fokuserer på forebygging, så vel som behandling. Dette kan gjøres ved å ta tak i de sosiale og miljømessige faktorene som kan bidra til funksjonshemming.
5. Støtte til familier: Alternative modeller for funksjonshemming gir støtte til familier til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dette kan bidra til å redusere stress og isolasjon, og kan gjøre det lettere for familier å ta vare på sine kjære.