Når inntaket av jod er utilstrekkelig, sliter skjoldbruskkjertelen med å produsere nok skjoldbruskkjertelhormoner, noe som fører til en tilstand som kalles hypotyreose. Som en kompenserende mekanisme forstørrer skjoldbruskkjertelen i et forsøk på å fange opp mer jod fra blodet, noe som resulterer i dannelsen av en struma.
I områder med jodmangel er struma ofte endemisk, noe som påvirker en betydelig del av befolkningen. Det kan forekomme i alle aldre, men er spesielt utbredt hos gravide kvinner og barn, som har høyere jodbehov. Alvorlig jodmangel kan føre til ulike helseproblemer, inkludert intellektuelle funksjonshemminger, veksthemming og reproduktive problemer.
Det er imidlertid viktig å merke seg at ikke alle tilfeller av struma utelukkende er forårsaket av jodmangel. Andre faktorer, som tyreoiditt (betennelse i skjoldbruskkjertelen), genetiske lidelser og visse medisiner, kan også føre til strumadannelse. Derfor er en riktig diagnose og evaluering nødvendig for å bestemme den underliggende årsaken til struma.
I områder der jodmangel er et kjent problem, implementerer regjeringer ofte strategier for å løse dette problemet, for eksempel jodisering av salt og andre matprodukter. Denne praksisen sikrer at befolkningen har tilstrekkelig jodinntak, og bidrar til å forhindre struma og tilhørende helsekomplikasjoner.
Totalt sett kan struma være en nyttig indikator på jodmangel, spesielt i områder der jodinntaket er lavt. Imidlertid er ytterligere medisinsk evaluering nødvendig for å bekrefte den eksakte årsaken og motta passende behandling.