Paramnesi henviser til en gruppe hukommelsesforstyrrelser hvor opplevelse er forvrengt, fabulert eller feiltildelt. I motsetning til enkel glemmelse, involverer paramnesi falske eller forskyvne minner som personen tror er sanne.
Hovedtyper
- Déjà vu: Falsk kjentskap med ny situasjon.
- Jamais vu: Kjent situasjon føles ny.
- Konfabulasjon: Uten forsikt fabulering av minner for å fylle hull (vanlig ved Korsakoff, demens, TBI).
- Reduplikativ paramnesi: Tror et sted/person eksisterer i dobbelt.
- Kryptomnesi: Glemt minne returnerer som «ny» idé.
- Falskt minnesyndrom: Implanterte/konstruerte autobiografiske minner.
Nevrologiske årsaker
- Frontale/temporale lobe skader: Påvirket virkelighetsovervåking, kildehukommelse.
- Korsakoffs syndrom: Tiaminmangel (alkohol); konfabulasjon er hovedtrekk.
- Alzheimers/demenser: Minnefragmentering + dårlig overvåking.
- Traumatisk hjerneskade (TBI): Frontale kontusjoner, diffus aksoniell skade.
- Hjerneslag: Anterior kommuniserende artère anevrisme → basal forebrain/frontal skade.
- Epilepsi: Temporallob anfall → déjà vu, falske minner.
Psykologiske og andre årsaker
- Dissoiative lidelser: Identitetsfragmentering.
- Sjizofreni: Virkelighetsovervåkingsdefisitt.
- Hypnose/forslag: Kan implantere falske minner.
- ECT: Transient post-behandling konfabulasjon.
- Legemidler: Benzodiazepiner, anticholinergika, opioider.
- Søvnmangel: Kildevurderingsfeil.
Klinisk tilnærming
- Nevropsykologisk testing (hukommelse, eksekutiv funksjon, virkelighetsovervåking).
- Nevroimaging (MRI) for strukturelle skader.
- Behandle underliggende årsak (tiamin, antipsykotika, anfallskontroll).
- Kognitiv rehabilitering: eksterne hjelpemidler, virkelighetsorientering, feilfri læring.
Paramnesi er et symptom, ikke en diagnose. Dets mønster hjelper til å lokalisere og identifisere den underliggende patologien.