Angina er et tegn på redusert iltforsyning til hjertermuskelen. Den resulterende brystubehaget kan ligne fordøyelsesbesvær og kan stråle til armene, nakken, kjeven eller rygg. Selv om angina ikke er en sykdom i seg selv, signaliserer den en underliggende koronar forstyrrelse som krever oppmerksomhet.
Klinisk praksis kjenner igjen tre distinkte former for angina, hver med sin egen presentasjon og håndteringsstrategi:
Pasienter beskriver typisk en pressaktig sansasjon i brystet som varer noen minutter. Den eskalerer med aktivitet og avtar raskt etter hvile eller medikament. Behandling fokuserer på livsstilsendringer og farmakologisk terapi som beta-blokkere, kalciumkanalblokkere eller nitrater.
I motsetning til den stabile varianten, kan denne flamme opp uforutsett og kan være forbud for en innkommende hjerteinfarkt. Umiddelbar sykehusvurdering, antiplatelet terapi og ofte reperfusionsstrategier er standardbehandling.
Koronære spasmer provoserer kortvarig, intensiv smerte. Mens mindre vanlig, krever den rask gjenkjenning og behandling med vaskodilatatorer. Pasienter rades unngå utløsere som kold eksponering og visse medikamenter.
Langsiktig kontroll av kardiovaskulære risikofaktorer er hjørne steinen i anginaforebygging:
For mer detaljert veiledning, se anerkjente kilder som Mayo Clinic sin anginaside eller American Heart Association.
Hjerteinfarkt
Kardiale glykosider: Definisjon, effekter og medisinsk bruk
Philips HeartStart AED: Brukerguide og nødinformasjon
Hjerteinfarktberedskap: 10 kritiske innsikter for overlevelse og opprestning
Perikardets lag: Anatomi og beskyttende funksjoner av hjertesekken