1. Økt hjerterytme:Den mest tydelige endringen er en økning i hjerterytmen, som gjenspeiles som en kortere avstand mellom påfølgende R -bølger på EKG -sporingen.
2. Forkortet PR -intervall:PR -intervallet representerer tiden det tar for den elektriske impulsen å reise fra atria (øvre kamre) til ventriklene (nedre kammer). Når hjertefrekvensen øker, kan PR -intervallet forkorte litt på grunn av mer effektiv ledning av elektriske signaler.
3. innsnevret QRS -kompleks:QRS -komplekset representerer den elektriske aktiveringen av ventriklene. Med en raskere hjertefrekvens skjer den ventrikulære depolarisasjonen raskere, noe som resulterer i et smalere QRS -kompleks.
4. Høyere P -bølger:P -bølgene, som representerer atrieaktivering, kan bli høyere og mer distinkt på grunn av økt atrial muskelaktivitet assosiert med den raskere hjerterytmen.
5. Endringer i ST -segmentet:ST -segmentet, som ligger mellom QRS -komplekset og T -bølgen, kan bli forhøyet eller deprimert under en rask hjertefrekvens. Dette er ofte forbigående og indikerer kanskje ikke nødvendigvis en underliggende hjertets tilstand.
6. Endrede T -bølger:T -bølgene, som representerer ventrikulær repolarisering, kan endres i form eller polaritet med en økning i hjerterytmen. Disse endringene er ofte subtile og vanskelige å tolke isolert.
7. Arytmier:En rask hjerterytme kan føre til utvikling av arytmier, for eksempel atrieflimmer eller atrieflutter. Disse forholdene er preget av uorganisert elektrisk aktivitet, noe som resulterer i uregelmessige og raske hjerterytmer på EKG.
Det er viktig å merke seg at tolkningen av EKG -endringer under en rask hjertefrekvens bør gjøres i sammenheng med individets generelle helse, symptomer og andre kliniske funn. En helsepersonell vil evaluere EKG i kombinasjon med andre diagnostiske tester og medisinsk historie for å bestemme årsaken og betydningen av de observerte endringene.