Hvordan kontrolleres hjerterytmen?

Hjertets slag styres av en spesialisert gruppe celler som kalles sinoatrial node (SA node). Ligger i høyre atrium, er SA-noden vanligvis kjent som den "naturlige pacemakeren" i hjertet. Den genererer elektriske impulser som setter i gang hvert hjerteslag og deretter får atriene til å trekke seg sammen.

Slik styres hjerterytmen:

1. Sinoatrial Node (SA Node):

– SA-noden er sammensatt av spesialiserte celler som har den medfødte evnen til å generere elektriske impulser spontant.

- Disse impulsene genereres på grunn av flyten av ioner (for det meste natrium og kalium) inn og ut av SA-knutecellene, noe som fører til endringer i det elektriske potensialet over membranene deres.

- SA-nodens iboende rytme av elektrisk utladning setter den grunnleggende frekvensen og timingen av hjerteslag.

2. Atrioventrikulær node (AV-node):

- De elektriske impulsene generert av SA-knuten går gjennom høyre atrium og når den atrioventrikulære knuten (AV-noden), som ligger mellom atriene og ventriklene.

- AV-noden forsinker det elektriske signalet litt. Denne lille forsinkelsen gjør at atriene fylles med blod før ventriklene trekker seg sammen.

3. Bunt av hans og Purkinje-fibre:

- Fra AV-knuten passerer det elektriske signalet ned spesialiserte ledningsbaner:bunten av His, som ligger i krysset mellom atriene og ventriklene, og Purkinje-fibrene, som strekker seg gjennom ventrikkelmuskelen.

- Bunten av His- og Purkinje-fibre overfører raskt den elektriske impulsen, og sikrer en koordinert sammentrekning av de ventrikulære muskelfibrene, noe som fører til at ventriklene klemmes og blod pumpes ut av hjertet.

4. Regulering av nervesystemet:

– Hjertets indre elektriske ledningssystem påvirkes og reguleres av nervesystemet.

– Det sympatiske nervesystemet akselererer hjertefrekvensen og øker sammentrekningskraften, mens det parasympatiske nervesystemet bremser hjertefrekvensen og reduserer dens kontraktile kraft.

– Disse autonome nerveinngangene modulerer hjertefrekvensen basert på kroppens behov, for eksempel under fysisk aktivitet, hvile eller som respons på stress.

5. Hormoner:

- Visse hormoner, som adrenalin (epinefrin), kan også påvirke hjertefrekvensen. Adrenalin øker hjertefrekvensen og sammentrekningskraften, og forbereder kroppen på en "fight or flight"-respons.

Oppsummert, hjertets indre elektriske ledningssystem, bestående av SA-knuten, AV-knuten, bunten av His- og Purkinje-fibrene, kontrollerer hjertets rytme og koordineringen av dets pumpevirkning. Denne elektriske aktiviteten påvirkes av nervesystemet og hormoner for å tilpasse hjertets funksjon til kroppens skiftende krav.