Graviditet induserer dyptgående hemodynamiske endringer for å møte fosterets behov. Disse "gravide hjerte" tilpasningene starter tidlig og når topp på 20–24 uker.
Nøkkelfysiologiske endringer
- Blodvolum: ↑ 40–50% (plasma > RBC → fysiologisk anemi).
- Hjerteslagvolum: ↑ 30–50% (SV ↑ tidlig, HR ↑ 10–20 bpm senere).
- Systemisk vaskulær resistans (SVR): ↓ 20–30% (progesteron, NO, prostacyklin) → BT-nadir ved 20–24 uker.
- Hjerte: LV-hypertrofi (fysiologisk), kammedilatasjon, akseforskyvning (venstre/oppover).
- Klaffer: Fysiologisk insuffisens (trikuspidale > mitral > pulmonal) fra annulusdilatasjon.
- Koagulasjon: Hyperkoagulabel tilstand (↑ faktorer, ↓ protein S) → VTE-risiko.
Vanlige symptomer (Godartede)
- Anstrengelsesdyspné (↑ ventilasjon, diafragmahevelse).
- Hjertebank (ekstopi vanlig).
- Avhengig ødem, ryggliggende hypotensjon (IVC-kompresjon).
Patologiske komplikasjoner
- Preeklampsi: Ny hypertensjon + proteinuri/organ dysfunksjon etter 20 uker. Risiko: plazentaablasjon, eklampesi, IUGR.
- Graviditetshypertensjon: BT ≥140/90 uten proteinuri; kan progresere til preeklampsi.
- Peripartum kardiomyopati (PPCM): LVEF <45% i siste mnd av graviditet til 5 mnd postpartum.
- Akutt koronarsyndrom: Sjelden men ↑ risiko (spontan koronararteridisseksjon).
- Klaffesykdom dekompensasjon: Stenotiske lidelser (MS, AS) dårlig tolerert.
Forebygging & Overvåking
- Prekonsepsjonsrådgivning ved kjent hjerte-sykdom (WHO risikoklassifisering).
- Serielle ekkokardiografer, BNP/NT-proBNP ved høy risiko.
- Lav dose aspirin (12–28 uker) for preeklampsiprevensjon ved høy risiko.
- Tverrfaglig team (OB, MFM, kardiologi, anestesi) for fødselsplanlegging.
De fleste kvinner tåler endringene godt. Individualisert omsorg optimaliserer mor-foster utfall.