Helse og Sykdom
1. Urintest :En urinprøve samles inn og analyseres for tilstedeværelse av visse bakterier eller virus som forårsaker kjønnssykdommer, som klamydia, gonoré og trikomonas.
2. Blodprøve :En blodprøve kan tas for å oppdage antistoffer produsert av immunsystemet som respons på en STD-infeksjon. Blodprøver kan screene for syfilis, HIV, hepatitt B og noen andre infeksjoner.
3. Svabprøve (cervikal eller vaginal) :En helsepersonell bruker en myk vattpinne for å samle celler fra livmorhalsen eller skjeden. Vaskeprøven blir deretter testet for infeksjoner som klamydia, gonoré, herpes simplex-virus (HSV), humant papillomavirus (HPV) og trichomonas.
4. Bekkenundersøkelse :Under en bekkenundersøkelse undersøker helsepersonell visuelt de ytre kjønnsorganene, skjeden og livmorhalsen for tegn på infeksjon eller abnormiteter. Et spekulum brukes til å forsiktig spre skjedeveggene fra hverandre, slik at leverandøren kan se nærmere på livmorhalsen.
5. Endocervikal kultur :I noen tilfeller kan en helsepersonell samle en prøve av livmorhalsslim ved hjelp av en spesiell børste for å teste for spesifikke bakterier, for eksempel klamydia eller gonoré.
6. Endetarms- eller halsprøver :Hvis symptomene tyder på at en kjønnssykdom kan være tilstede i endetarmen eller halsen, kan vattpinner tas fra disse områdene for testing.
7. Raske Point-of-Care-tester :Noen klinikker eller helsepersonell kan tilby raske tester som gir raske resultater for visse kjønnssykdommer, for eksempel HIV eller klamydia. Disse testene kan gjøres ved hjelp av blod-, urin- eller vattpinneprøver.
Det er viktig å merke seg at de spesifikke testene som anbefales kan variere avhengig av individets symptomer, risikofaktorer og helsepersonells vurdering. Regelmessig STD-testing er avgjørende for tidlig oppdagelse og rettidig behandling, spesielt for personer som er seksuelt aktive eller har flere seksuelle partnere.