- Reabsorpsjon av salt og vann: Nyrene hjelper til med å regulere blodtrykket ved å kontrollere mengden natrium (salt) og vann som reabsorberes tilbake i blodet. Når blodtrykket er lavt, reabsorberer nyrene mer natrium og vann, noe som øker blodvolum og trykk. Omvendt, når blodtrykket er høyt, skiller nyrene ut mer natrium og vann, noe som reduserer blodvolum og trykk.
- Renin-angiotensin-aldosteron-system (RAAS): RAAS er et hormonsystem som hjelper til med å regulere blodtrykket. Når blodtrykket er lavt, frigjør nyrene renin, som utløser en kaskade av hormonreaksjoner som til slutt fører til produksjon av aldosteron. Aldosteron får nyrene til å reabsorbere mer natrium og vann, noe som øker blodvolum og trykk.
Hjerte
- Hjerteutgang: Hjertets hjertevolum, som er mengden blod som pumpes ut per minutt, kan også påvirke blodtrykket. Når hjertevolumet øker, stiger blodtrykket, og når hjertevolumet synker, faller blodtrykket.
- Slagvolum: Slagvolum, som er mengden blod som sendes ut fra hjertet per slag, spiller også en rolle i blodtrykksreguleringen. Et økt slagvolum kan føre til høyere blodtrykk, mens et redusert slagvolum kan føre til lavere blodtrykk.
- Hjertefrekvens: Hjertefrekvensen, eller antall ganger hjertet slår per minutt, kan også påvirke blodtrykket. En raskere puls kan føre til høyere blodtrykk, mens en lavere puls kan føre til lavere blodtrykk.