1. Hjertesammentrekninger :
- Hjertet trekker seg sammen og slapper av i et rytmisk mønster, med hver sammentrekning kjent som en systole, og hver avslapning kjent som en diastole. Under systole trekker hjerteventriklene seg sammen, og presser blod ut i arteriene, noe som øker blodtrykket i arteriene.
2. Slagvolum :
- Slagvolum er mengden blod som kastes ut fra hjertets venstre ventrikkel ved hver sammentrekning. En sterkere sammentrekning fører til et høyere slagvolum, noe som resulterer i en økning i blodtrykket. Faktorer som hjertemuskelstyrke og ventriklenes evne til å fylles riktig påvirker slagvolumet.
3. Hjertefrekvens :
- Hjertefrekvens refererer til antall ganger hjertet slår i minuttet. Når hjertefrekvensen øker, pumpes mer blod for hvert slag, noe som fører til en økning i blodtrykket. Omvendt kan en lavere hjertefrekvens resultere i lavere blodtrykk.
4. Perifer motstand :
- Motstanden som blodet møter når det strømmer gjennom blodårene er kjent som perifer motstand. Hjertet må generere nok trykk for å overvinne denne motstanden og sikre tilstrekkelig blodstrøm til alle deler av kroppen. Faktorer som tonus og elastisitet i blodårene, samt viskositeten (tykkelsen) til blodet, kan påvirke perifer motstand.
5. Blodvolum :
– Volumet av blod i sirkulasjonssystemet spiller også en rolle for blodtrykket. En økning i blodvolum kan føre til høyere blodtrykk, mens en reduksjon i blodvolum kan gi blodtrykksfall.
6. Hjerteeffekt :
- Hjertevolum refererer til mengden blod som pumpes av hjertet per minutt. Det bestemmes ved å multiplisere hjertefrekvensen med slagvolumet. Et høyere hjertevolum tilsvarer vanligvis høyere blodtrykk.
7. Nevrohormonell regulering :
– Hjertets funksjon reguleres av ulike nevrohormonelle mekanismer for å sikre passende blodtrykksnivåer. For eksempel kan hormoner som epinefrin (adrenalin) og noradrenalin (noradrenalin) øke hjertefrekvensen og kontraktiliteten, noe som fører til økt blodtrykk.
8. Baroreflex Mechanism :
– Baroreflex-mekanismen er et reguleringssystem som bidrar til å opprettholde blodtrykket innenfor et smalt område. Det involverer spesialiserte trykkfølsomme celler (baroreseptorer) lokalisert i hjertet og store arterier, som oppdager endringer i blodtrykket. Når blodtrykket stiger, starter barorefleksbanen responser for å redusere hjertefrekvens og perifer motstand, og senke blodtrykket. Omvendt, når blodtrykket faller, arbeider baroreflex-mekanismen for å øke hjertefrekvensen og perifer motstand, og øke blodtrykket.
Oppsummert, hjertets pumpevirkning, sammen med ulike fysiologiske mekanismer, sørger for at blodtrykket holdes innenfor et sunt område for å møte kroppens oksygen- og næringsbehov og støtte den generelle kardiovaskulære funksjonen.