Helse og Sykdom
- Innledende møte:Terapeuten møter vanligvis begge partnere for å etablere rapport, og diskutere deres bekymringer, forventninger og mål for de kommende øktene.
- Informasjonsinnhenting:Terapeuten kan bruke ulike verktøy for å samle informasjon, inkludert spørreskjemaer, intervjuer og fysiske undersøkelser.
- Diagnose:Terapeuten kan diagnostisere en seksuell bekymring.
Intervensjon
- Atferdsteknikker:Terapeuten kan bruke atferdsteknikker som sex-positivitet, kommunikasjonstrening, intimitetsøvelser, avspenning og mindfulness-teknikker.
- Kognitiv atferdsterapi (CBT):Dette inkluderer å identifisere negative seksuelle overbevisninger og tanker og erstatte dem med rasjonelle, positive.
- Sensate Focus:Partnere berører hverandre på en ikke-genital måte for å fokusere på sensuell nytelse og redusere prestasjonsangst.
- Kommunikasjonsopplæring:Partnere lærer å kommunisere åpent og effektivt om sine seksuelle ønsker og bekymringer.
- Relasjonsterapi:Terapeuten hjelper paret med å løse eventuelle underliggende forholdsproblemer som påvirker seksuell intimitet.
- Medisinske intervensjoner:Hvis det er en medisinsk årsak, kan medisinering eller fysioterapi anbefales.
- Lekser:Partnere kan få lekser for å øve hjemme.
Evaluering og oppsigelse
- Fremdriftsovervåking:Terapeuten gjennomgår jevnlig parets fremgang og kan justere behandlingsplanen etter behov.
- Oppsigelse:Når mål er oppnådd, eller betydelig forbedring er gjort, og paret føler seg komfortable med å klare seg selv, starter terapeuten avslutningsprosessen.
- Oppfølging:Terapeuten kan gjennomføre oppfølgingsavtaler for å vurdere parets langsiktige fremgang.
Det er avgjørende for par å være aktivt engasjert i sexterapi, være ærlige og åpne med terapeuten og konsekvent delta i de anbefalte intervensjonene og øvelsene.