1. Depolarisering av SA-noden: SA-noden genererer spontant en elektrisk impuls på grunn av tilstrømningen av positivt ladede ioner (natrium og kalsium) inn i cellene. Denne tilstrømningen får cellene i SA-noden til å depolarisere, noe som betyr at deres elektriske potensial blir mer positivt.
2. Atrioventrikulær (AV) nodeforsinkelse: Den elektriske impulsen går fra SA-noden gjennom høyre og venstre atria, og får dem til å trekke seg sammen og skyve blod inn i ventriklene. Når impulsen når den atrioventrikulære (AV) noden, som ligger mellom atriene og ventriklene, er det en liten forsinkelse. Denne forsinkelsen lar atriene fullføre sammentrekningen før ventriklene begynner å trekke seg sammen.
3. Aktivering av Bundle of His: Den elektriske impulsen går deretter nedover en spesialisert bane kalt bunten av His, som deler seg i venstre og høyre buntgrener. Disse grenene bærer den elektriske impulsen til venstre og høyre ventrikkel.
4. Ventrikulær depolarisering og sammentrekning: Når den elektriske impulsen når ventriklene, får cellene deres til å depolarisere også. Denne depolariseringen utløser sammentrekningen av ventriklene, og pumper blod kraftig ut i arteriene (aorta og lungearterien).
5. Repolarisering og avslapning: Etter ventrikkelsammentrekning gjennomgår ventriklene repolarisering, hvor de positivt ladede ionene inne i cellene går tilbake til hviletilstanden. Repolarisering får ventriklene til å slappe av, slik at de kan fylles med blod igjen som forberedelse til neste hjerteslag.
6. Hjertesyklus: Hendelsesforløpet beskrevet ovenfor utgjør én komplett hjertesyklus:
- Systole:Fasen der ventriklene trekker seg sammen og pumper blod ut av hjertet.
- Diastole:Fasen der ventriklene slapper av og fylles med blod.
Hjerterytmen reguleres av det autonome nervesystemet, som kan øke eller redusere hjertefrekvensen avhengig av kroppens behov, for eksempel under trening eller hvile.