Helse og Sykdom
Her er en trinnvis forklaring på hvordan SA-noden styrer hjerterytmen:
1. Generering av elektriske impulser:SA-noden genererer spontant elektriske impulser på grunn av de unike egenskapene til cellene. Disse cellene viser rytmisk depolarisering, noe som betyr at membranpotensialet reduseres over tid uten ytre stimuli.
2. Spredning av impulser:Når de er generert, går de elektriske impulsene fra SA-noden gjennom hjertevevet. Fra SA-noden sprer impulsene seg til de nærliggende atriemuskelfibrene, noe som får atriene (hjertets øvre kamre) til å trekke seg sammen.
3. Atrioventrikulær (AV) Node Delay:De elektriske impulsene når deretter den atrioventrikulære (AV) noden, som er plassert mellom atriene og ventriklene (nedre hjertekamre). AV-knuten introduserer en liten forsinkelse i ledningen av impulser, slik at atriene kan fylles helt med blod før ventrikulær sammentrekning.
4. Aktivering av Bundle of His:Fra AV-noden beveger impulsene seg nedover en spesialisert bane kalt Bundle of His, som deler seg i venstre og høyre buntgrener. Buntgrenene fører impulsene til venstre og høyre ventrikkel.
5. Ventrikkelsammentrekning:De elektriske impulsene når Purkinje-fibrene, et nettverk av spesialiserte ledningsfibre i ventriklene. Purkinje-fibrene overfører raskt impulsene gjennom ventrikkelmuskelen, noe som får ventriklene til å trekke seg sammen og pumpe blod ut av hjertet.
6. Hjertefrekvensregulering:SA-nodens iboende rytme bestemmer hjertefrekvensen. Hjertefrekvensen kan imidlertid påvirkes av ulike faktorer, som det autonome nervesystemet (sympatiske og parasympatiske inndelinger) og hormonelle signaler. Disse påvirkningene kan øke eller redusere hastigheten på impulsgenerering i SA-noden, og dermed endre hjertefrekvensen.
Totalt sett fungerer den sinoatriale (SA) noden som den naturlige pacemakeren i hjertet, og initierer og koordinerer de elektriske impulsene som fører til sammentrekningen av atriene og ventriklene, noe som resulterer i en regelmessig og synkronisert hjerterytme.