Østrogen refererer til en gruppe steroidhormoner ansvarlige for kvinnelig seksuell utvikling og reproduktiv funksjon. De tre viktigste endogene østrogenene er:
1. Estradiol (E2) — Primær & Mest Potent
- Produsert av ovariale follikler (granulosaceller) i reproduktive år
- Driver follikulvekst, endometrial proliferasjon, sekundære kjønnskarakteristikker, beintetthet, kardiovaskulær beskyttelse, kognitiv funksjon
- Nivåer: Follikulær fase 30–400 pg/mL; Preovulatorisk topp >200 pg/mL; Postmenopausalt <10 pg/mL
2. Estron (E1) — Primært postmenopausalt østrogen
- Svakere (1/5–1/10 potens av E2)
- Hovedsakelig fra perifer aromatisering av androstendion i fettvev (adrenalkortikkal/ovarial opprinnelse)
- Også fra ovarial stroma postmenopausalt
- Reversibel konvertering til E2 (17β-HSD)
3. Estriol (E3) — Graviditetsøstrogen
- Svakest; produsert i store mengder av feto-placental enhet (fetalt DHEA-S → plasentær konvertering)
- Markør for fetal velvære (estriol/trikloroksideddiksyre-forhold i morserum/urin)
- Brukt i bioidentisk HT (omstridt)
Andre østrogener
- Estetrol (E4): Fetal lever → placentar; undersøkes for prevensjon/menopause
- Fytoøstrogener: Plante (isoflavoner, lignaner) — svake ERβ-agonister
- Ksenoøstrogener: Syntetiske (BPA, ftalater) — endokrine forstyrrere
Østrogenreseptorer
- ERα: Livmor, bryst, lever, bein, hypotalamus — proliferativ
- ERβ: Eierstokk, prostata, tyndtarm, immun, SNS — ofte motsatt ERα
- GPER (GPR30): Membranassosiert; rask ikke-genomisk signalering
Østrogen er ikke et enkelt hormon – det er en dynamisk familie med distinkte roller på tvers av livsløpet. Å forstå typene avklarer alt fra menstruasjonssykluser til menopauseterapi.