Helse og Sykdom
Helse Og Sykdom

Østrogen forklart: De tre hovedtypene (Estradiol, Estron, Estriol) og deres roller

Østrogen refererer til en gruppe steroidhormoner ansvarlige for kvinnelig seksuell utvikling og reproduktiv funksjon. De tre viktigste endogene østrogenene er:

1. Estradiol (E2) — Primær & Mest Potent

  • Produsert av ovariale follikler (granulosaceller) i reproduktive år
  • Driver follikulvekst, endometrial proliferasjon, sekundære kjønnskarakteristikker, beintetthet, kardiovaskulær beskyttelse, kognitiv funksjon
  • Nivåer: Follikulær fase 30–400 pg/mL; Preovulatorisk topp >200 pg/mL; Postmenopausalt <10 pg/mL

2. Estron (E1) — Primært postmenopausalt østrogen

  • Svakere (1/5–1/10 potens av E2)
  • Hovedsakelig fra perifer aromatisering av androstendion i fettvev (adrenalkortikkal/ovarial opprinnelse)
  • Også fra ovarial stroma postmenopausalt
  • Reversibel konvertering til E2 (17β-HSD)

3. Estriol (E3) — Graviditetsøstrogen

  • Svakest; produsert i store mengder av feto-placental enhet (fetalt DHEA-S → plasentær konvertering)
  • Markør for fetal velvære (estriol/trikloroksideddiksyre-forhold i morserum/urin)
  • Brukt i bioidentisk HT (omstridt)

Andre østrogener

  • Estetrol (E4): Fetal lever → placentar; undersøkes for prevensjon/menopause
  • Fytoøstrogener: Plante (isoflavoner, lignaner) — svake ERβ-agonister
  • Ksenoøstrogener: Syntetiske (BPA, ftalater) — endokrine forstyrrere

Østrogenreseptorer

  • ERα: Livmor, bryst, lever, bein, hypotalamus — proliferativ
  • ERβ: Eierstokk, prostata, tyndtarm, immun, SNS — ofte motsatt ERα
  • GPER (GPR30): Membranassosiert; rask ikke-genomisk signalering

Østrogen er ikke et enkelt hormon – det er en dynamisk familie med distinkte roller på tvers av livsløpet. Å forstå typene avklarer alt fra menstruasjonssykluser til menopauseterapi.

Opphavsrett © Helse og Sykdom Alle rettigheter forbeholdt