1. Epinefrin (adrenalin): Adrenalin er hormonet som vanligvis forbindes med "fight or flight"-responsen. Den utgis som svar på umiddelbare trusler og utløser en kaskade av fysiologiske endringer for å forberede kroppen på fysisk handling. Adrenalin øker hjertefrekvensen, utvider luftveiene, stimulerer muskelsammentrekning og omdirigerer blodstrømmen til vitale organer.
2. Noradrenalin (Noradrenalin): Noradrenalin er et annet hormon som frigjøres under stressresponsen. Det fungerer sammen med epinefrin for å forberede kroppen på handling, men har en mer vedvarende effekt. Noradrenalin bidrar til økt årvåkenhet, fokus og energi under stressende situasjoner.
3. Kortisol: Kortisol er et glukokortikoidhormon som spiller en viktig rolle i kroppens langsiktige stressrespons. Det er involvert i å regulere metabolisme, immunfunksjon og blodtrykk. Kortisolnivået stiger vanligvis om morgenen, bidrar til å gi en bølge av energi, og synker deretter gradvis utover dagen. Imidlertid kan kronisk stress føre til vedvarende høye nivåer av kortisol, noe som kan føre til ulike helseproblemer.
4. Aldosteron: Aldosteron er et mineralkortikoidhormon som hjelper til med å regulere elektrolyttbalansen, spesielt natrium- og kaliumnivåer, i kroppen. Det frigjøres som svar på stressfaktorer som forårsaker væsketap, som svette eller diaré, for å opprettholde riktig væske- og elektrolyttbalanse.
Disse stresshormonene jobber sammen for å støtte kroppens tilpasning til stressende situasjoner, og sikrer en passende fysiologisk respons på utfordringer. Imidlertid kan langvarig eller kronisk aktivering av stressresponsen forstyrre ulike kroppssystemer og bidra til helseproblemer når kroppen ikke klarer å gå tilbake til en balansetilstand etter at stressoren er fjernet.