Svekket glattmuskelfunksjon:
Kalium er en viktig elektrolytt for riktig funksjon av glatte muskler, inkludert de i mage-tarmkanalen. Lave kaliumnivåer kan svekke kontraktiliteten og koordinasjonen av disse musklene, noe som fører til nedsatt bevegelighet og redusert passasje av innhold gjennom tarmene. Dette kan føre til oppblåst mage og oppblåsthet.
Endringer i væske- og elektrolyttbalanse:
Hypokalemi kan forstyrre den normale balansen mellom væsker og elektrolytter i kroppen, inkludert i mage-tarmkanalen. Lave kaliumnivåer kan forårsake endringer i væske- og elektrolyttkonsentrasjoner, noe som fører til akkumulering av væske og gass i tarmen. Denne væskeretensjonen kan ytterligere bidra til abdominal distensjon.
Lammelse av tarmen:
Alvorlig hypokalemi kan forårsake en tilstand som kalles hypokalemisk periodisk lammelse, som er preget av episoder med muskelsvakhet eller lammelse. Dette kan inkludere musklene i tarmene, noe som fører til fullstendig opphør av tarmmotiliteten. Denne lammelsen kan resultere i betydelig abdominal distensjon og forstoppelse.
Adynamic ileus:
Hypokalemi kan også bidra til en tilstand som kalles adynamic ileus, som er en form for paralytisk ileus som oppstår i fravær av mekanisk obstruksjon. Det er preget av en redusert eller fraværende koordinert peristaltisk aktivitet i tarmene på grunn av ulike faktorer, inkludert elektrolyttubalanser. Adynamic ileus kan føre til abdominal oppblåsthet, kvalme, oppkast og forstoppelse.
Pseudoobstruksjon:
I noen tilfeller kan hypokalemi forårsake en tilstand kjent som pseudoobstruksjon, som etterligner symptomene på en mekanisk hindring i tarmen. Det oppstår når de glatte musklene i tarmen blir svake og ukoordinerte, noe som fører til nedsatt fremdrift av tarminnholdet. Pseudoobstruksjon kan føre til alvorlig abdominal oppblåsthet og en rekke gastrointestinale symptomer som magesmerter, forstoppelse og oppkast.