Anti-Sm antistoffer (anti-Smith) ble oppdaget i 1960-årene hos en ung kvinne, Stephanie Smith, med systemisk lupus erythematosus (SLE). Hun produserte unike antistoffer mot visse kjernproteiner. Dette proteinutvalget ble kalt Smith-antigenet, og antistoffene anti-Sm.
Anti-Sm binder til små kjern-ribonukleoproteiner (snRNPs) – komplekser av proteiner og RNA i cellekjernen. snRNPs spiller nøkkelrolle i splicing av messenger-RNA (ett trinn i RNA-transkripsjon). Anti-Sm forekommer hyppigere hos pasienter med afrikansk og asiatisk etnisitet enn hos kaukasiske.
Oppdagelsen har ført til identifisering av hele LSm-proteinfamilien og detaljerte strukturelle modeller. Dette har økt forståelsen av RNAs roller i cellen – kunnskap med bred anvendelse i molekylær biologi og medisin.